Årets Rootsfestival ble en heidundrende suksess. Rent musikalsk var det på hovedscenen en variert festival. Fra ungdomsdrømmer for mange i publikum med Europe, til prog med Flower Kings, til gamle venner med Åge og Sambandet, til norsk rockeadel med Madrugada, til den sprø, men herlige Metteson, til nordnorsk kvalitet med Violet Road, Synne Vos fantastiske energi, Spellemannspris-grossistene Real Ones, dronningen Kari Bremnes og ikke minst popkometen Dagny. Ikke minst herlige Michelle Ullestad på gratiskonsert og så mange fantastiske lokale artister i teltet at vi mister tellingen.

Økonomisk har festivalen aldri vært større. Å omsette for 12 millioner på noen få dager i en småby midt i Norge er intet mindre enn imponerende. Fire millioner ble brukt på artister. Man kan synes at det er mye penger, men det er nok sånn det må være i dag. Skal du få hit de store artistene som trekker publikum, må du ut med cash. Det er en stund siden Åge har «skuve buss i snø og rægn», for å si det sånn.

Hvor skal festivalen være? Spørsmålet melder seg, og festivalledelsen er ikke sikker på hvor de er neste år. Nye steder kan være spennende, men samtidig kjenner jo festivalen eget område veldig godt nå. Et annet spørsmål er om festivalen vil vokse, bli større, selge flere billetter. Det er også en spennende tanke, men det kan også være lurt å ha litt is i magen. På en måte var det bare fint at det ikke var helt fullt på fredagskvelden. At det faktisk gikk an å gå relativt fritt bak folkemengden. Kanskje er løsningen et område med ørlite mer plass, men å fortsette å holde kapasiteten på 3.000? Om man ikke selger ut et område, slik at det for eksempel mangler 500 i publikum, så merkes det.

I dag hyller vi frivilligheten. For det er fantastisk at det går an. År på år. Festival etter festival.