Estetikk – hva som er vakkert og stygt – er individuelt og kulturbasert. Vill natur, hyllet under Norges nasjonsbygging på 1800-tallet, ble tidligere ansett for å være mest i veien. Noen synes at oppdrettsanlegg er stygge, andre ser vekst og næring. Landbruk og siloer påvirker også opplevelsen av landskapet, men det forbindes med landskapspleie.

Det er dette man må ha med seg når man skal forstå sømnapolitikernes motvilje mot ladetårnet på Vennesund. Det er plassert med en midlertidig godkjenning, men forrige uke viste politikerne at de fortsatt vil ha det bort.

Da ladetårnet ble diskutert i 2020 sa dagens ordfører Gunder Strømberg at det var «en fryktelig stygg sak». Daværende TTS-direktør Stein Andre Herigstad-Olsen oppfordret politikerne til å se på ladetårnet som et positivt symbol på miljøsatsing, uten at det så ut til å endre meningene til politikerne, som også trakk fram brannfare.

Sømnapolitikerne skal få ha sine meninger og selvstyre. Deres motvilje kan føre til at det blir superlader på Holm isteden, noe som kan føre til bedre strømforsyning til den delen av Bindal.

Det er likevel ikke helt lett å forstå motviljen mot dette ladetårnet. Med sin størrelse og hvitfarge vekker det ikke noen stor visuell oppsikt mellom sine hvitmalte, mye større naboer: Vennesund brygge og ferja. I volum er det langt mindre enn lastebilene og vogntogene som kjører forbi. Dominerer det Vennesund? Mer enn ferja, ferjeinstallasjonene og bilkøene?

Som Herigstad-Olsen var inne p  har tårnet også en funksjon og signaleffekt. Det viser at alle reisende, stadig flere av dem med elbiler, kan reise stille og utslippsfritt over fjorden. Er ikke ladetårnet en lav pris å betale for at mennesker og natur slipper svart røyk fra ferjepipa? Tankanlegg har ofte stått ved norske kaier. Var de finere?

Sømna skal få bestemme dette selv, det ligger an til at Bindal gjør et kupp her. Hver sin smak.