Jeg har gode venner, bekjente og kolleger som kjemper for sine nærskoler, og det forstår jeg meget godt. Jeg har selv gjennom dette året kjent på mange følelser rundt dette med skolestruktur. Som mor til barn på Salhus skole har jeg mange argumenter for at alle skolene skal bestå som før. Salhus er ei veldrevet skole, med stort sett stappfulle klassetrinn og mange dyktige fagfolk.

Selvfølgelig ønsker jeg at nærskolen bevares for mine barn. Det er lettvint å kunne sende de til fots på skolen. Til høsten har jeg fem barn i grunnskolen, og det er ikke til å legge skjul på at jeg virkelig hadde sett fram til en lettere hverdag, med alle ungene samlet på en plass. Ingen bekymringer for om de rakk skolen i tide på vinterstid. De største barna kunne ha slått følge med de yngste på skoleveien, osv. Samtidig må jeg også erkjenne at jeg ikke bare er en forelder som ønsker det beste for egne barn. Jeg er en lærer som har et hjerte for at alle barn i Brønnøy skal få et best mulig utgangspunkt i sin skolehverdag, og da er det ting som er viktigere enn egne, personlige behov. Nå er det slik at kommunen ikke har økonomi til å drive skole slik den drives i dag, dessverre, og da må jeg innse at egne personlige ønsker må tilsidesettes for å la kommunen gjennomføre endringer som kommer alle barna i kommunen tilgode.

Når jeg nå tilsidesetter personlige ønsker, kan jeg fortsatt ønske noe, på vegne av alle barna. - Jeg ønsker at alle skolebarna skal få de beste forutsetningene.

- Jeg ønsker at alle skolebarna skal ha nok voksne og faglærte voksne sammen med seg.

- Personlig trenger vi ikke ferieåpent SFO, men jeg ønsker at det skal være et tilbud til de mange som trenger det.

- I år er jeg kontaktlærer i en førsteklasse på 22 elever. 22 individer med individuelle behov. Dette er per i dag håndterlig fordi: Jeg har lærer sammen med meg i flere timer i uka. Vi har mulighet til å la elevene få undervisning i «lita» gruppe (trinnet på 44 elever kan deles i 3 grupper innimellom). Jeg ønsker at dette kan fortsette.

Til høsten kan realiteten bli en annen, om modell 1.5 får gjennomslag. Kanskje må jeg håndtere ei elevgruppe på så mye som 25 andreklassinger alene, uten mulighet for gruppedeling, da det ikke er lovpålagte timer. Jeg ønsker derfor ikke modell 1.5. Den vil gi ulikt utslag for elevene i Brønnøy. Modellen vil gi tettere oppfølging av enkelte barn på bekostning av andre. Det er realiteten, dessverre!

Modell 4.0 vil gi elevene like betingelser, større økonomiske besparelser og man vil unngå større elevgrupper på storskolene, enn hva man har per i dag.

Ungene er tilpasningsdyktige, de tåler denne omlegginga, og nå må vi voksne vise at vi også tåler det!

Jeg syns det er trist at enkelte hevder at jeg, med flere, kaster Nordhus under bussen ved å ønske det beste for alle elevene i Brønnøy, innenfor de økonomiske rammene vi har.

Line Halsen Rye