Tvisten mellom Brønnøy Kalk og grunneier omtalt i BAnett mandag 04032024. Skuffelsen over dom som ble avsatt i saken hvor Brønnøy Kalk saksøkte oss, er naturligvis stor hos oss grunneiere.

Saken som nå har gått gjennom tingretten og lagmannsretten gjelder tolkning av grunneieravtalen som foreligger mellom undertegnede og Brønnøy Kalk. Vi som grunneiere har en forståelse av avtalen som bygger på det som faktisk lå til grunn fra begge parter ved avtalens inngåelse i 1999. BK (Brønnøy Kalk) velger å ha en forståelse av avtalen basert på avtaler gjort med andre grunneiere og rettssaker de har hatt, på tross av at de sakene bygger på helt andre grunneieravtaler. Det er for øvrig et imponerende antall saker BK har hatt gående i rettsvesenet i årenes løp, noe de stolt viser til i rettssaken vi nå har hatt. Forstå stoltheten den som kan. For oss som grunneiere er det skuffende at tingretten og lagmannsretten lar seg blende av sammenligninger med lignende saker BK har vært innblandet i tidligere. Denne saken er like suveren som den avtalen vi som grunneiere signerte med BK for snart 25 år siden.

I årene etter inngåelse av avtale mellom grunneier og BK ble alle kalk masser kjørt for utskiping med båt. Først fra Trovika til Elnesvågen og etter åpning av Akselbergtunnelen skipet ut fra Remman til Elnesvågen. Et sentralt moment i saken var tolkningen av det å «skipe» masser ut av dagbruddet. Vår tolkning er igjen basert på det som var klart for begge parter ved inngåelse av avtale, massene skulle fraktes med båt. Når BK nå får medhold i at «skipet masse» like gjerne kan bety med bil, viser det at man generaliserer ut ifra hva betydningen av ordet kan være, og ikke hva ordets betydning var i denne avtalen.

Uttaksrett fra kalkforekomsten.

I avtalens punkt 2 står det klart; BK har uttaksrett til hele forekomsten, men det gjelder kun dagbrudd og underjordisk drift. I avtalens punkt 9 står det; Alle masser lagt på deponi tilfaller grunneier. Dette er relevant ifht det som gjelder uttak av masse gjort av grunneier, som også var et sentralt punkt i saken. Grunneier har gjennom 24 år og etter felles forståelse med BK fått selge masser fra deponi til små prosjekt i nærområde. Dette uttaket er dokumentert helt tilbake til år 2000, og noe BK har lagt til rette for. På bakgrunn av at vi som grunneiere ønsket avklaring på retten til de deponerte massene som BK lagrer på eiendommen, fant BK grunneiers uttak som utfordrende. Og det ble fremstilt som om at det var avtalebrudd, brudd på HMS og meget utfordrende for driften som BK har på området. Dommen fra lagmannsretten inneholder slik vi ser det flere faktafeil som får direkte innvirkning på resultatet av saken. Vi skulle gjerne anket saken til Høyesterett, men som privatpersoner har vi ikke mulighet til det verken økonomisk eller helsemessig.

Dommen som nå foreligger, er ikke i samsvar med verken plandokumenter laget av BK eller reguleringsplan godkjent av Brønnøy kommune. Vi som grunneiere føler oss maktesløse og rettsløse. Denne saken har på ingen måte noe økonomisk vinning for oss, det vi ønsker er ei tilbakeføring av utmarka ihht reguleringsplanen som foreligger. Vi som grunneier får ei regning på ca. 2. millioner fordi vi har blitt saksøkte av en bedrift som har sin virksomhet på vår eiendom og som har ett mål for øyet: tjene mest mulig penger, koste hva det koste vil. Vi synes det er synd at hjørnesteinsbedriften i lokalsamfunnet drifter på denne måten. Vi synes dommen er feilaktig, basert på den felles forståelsen begge parter hadde av innholdet ved inngåelse av avtale i 1999, og samtaler vi hadde i årene etter.

Mvh

Anne Margrete Fjelldalselv

Harry Fjelldalselv

Grunneiere 131/2 Akselberg