Først og fremst vil vi begynne med å anerkjenne at dette er en vanskelig situasjon for alle i kommunen. Ingen ønsker denne situasjonen, men nå står vi her likevel.

Etter å ha lest i BAnett de siste dagene må vi innrømme at det føles både absurd og veldig vondt at det tilsynelatende er så mange som er villige til å kaste et helt lokalsamfunn under bussen for å bøte på en dårlig kommuneøkonomi. Barn, foreldre og lærere sitter nå igjen med en vond uro av at lokalsamfunnet for øvrig ikke bryr seg. Hvorfor er det vi som skal betale denne regningen, lurer vi på? Ser dere ikke hva dette vil gjøre med oss? Betyr det ingenting?

Livet her ute vil gradvis forvitre. Barn mister tryggheten sin. Idrettslaget vil gradvis forsvinne. Boligprisene vil dale. Folk vil flytte. Likevel er det nå en del som mener at det er vi som skal stå for denne enorme kostnaden. At det er vi, produktive medlemmer av dette samfunnet på lik linje med alle andre, som skal ofres. Det er vi som skal betale dyrt for en kommuneøkonomi i nedadgående spiral. Det er rett og slett bare utrolig urettferdig og vondt.

Til tross for at det er mye følelser i sving, skal vi forsøke å være saklige i det vi nå ønsker å formidle.

I innleggene som kommer har det blitt trukket fram at 1.5 modellen er basert på følelser fra politikernes side, men dette er langt fra sannheten.1.5 Modellen er den grundigste utredete og mest rettferdige modellen av alle modellene.

Formannskapet gav administrasjonen i oppgave å utrede modell 1.5 og 4.3. Av de to modellene kom 1.5 best ut. Ikke basert på følelser, som det blir hevdet, men basert på kartleggingene som er gjort og kunnskapen som foreligger. Man kan selvsagt være uenig, men å hevde at modell 1.5 er basert på følelser fra politikernes side er feil.

En av grunnene til at formannskapet gikk for modell 1.5, er fordi den skaper en balanse mellom hvor mange elever som må flytte på seg for å komme seg på skolen.

Det ytres bekymringer i forhold til klassestørelser og antall elever per lærer om Nordhus skole ikke blir lagt ned, men da lurer vi på om de som er bekymret har lest seg ordentlig opp på hva modell 4.0 faktisk innebærer; At tre barneskoler slåes sammen til en!? Og at to ungdomsskoler slås sammen. Vil ikke dette føre til at klasserommene fylles enda mer opp?

Bør ikke de som er bekymret for klassestørrelser også være for modell 1.5?

På grunn av at kretsgrensene også er foreslått regulert som en del av modell 1.5 vil dette innebære at flere elever som egentlig ville gått i byen vil få Nordhus som sin nærskole, som igjen vil føre til en utjevning av elevtallet mellom byskolen og Nordhus, noe som også taler til fordel for modell 1.5 og de som er bekymret for klassestørrelser og fordeling av ressurser.

Det har også blitt nevnt at det i en klasse på Nordhus kun går tre elever. Det som ikke nevnes er at dette er et unntak. Og at trinnene med få elever på Nordhus blir slått sammen. Og at det ikke går en 100 prosent lærerressurs til kun denne klassen, men at ressursen er fordelt mellom flere klasser og oppgaver.

Årene fremover er Nordhus skole faktisk den skolen som går minst ned i elevtall i forhold til de andre skolene. Elevtallet på Nordhus skole vil stabilt ligge på mellom 80-100 elever i mange år fremover. Blir planene om næringsutvikling på Toft realisert vil elevtallet fort bli ganske mye høyere.

Vi håper at politikerne lytter til fagfolkene som har løftet fram modell 1.5 som den beste modellen for Brønnøyskolen fremover, og at ikke Nordhus-elever, lærere og foreldre er de som må betale prisen for kommunens generelle dårlige økonomi.

En nedleggelse av Nordhus skole vil ha store og uante konsekvenser for veldig mange mennesker, et helt lokalsamfunn. Vi opplever overhodet ikke at de som er for en nedleggelse hverken har tatt innover seg, eller utredet disse konsekvensene godt nok.

Brønnøy kommunes økonomi kan i våre øyne sammenliknes med et badekar med vann, uten propp i. Vannet renner ut i stor fart, og en eventuell nedleggelse av Nordhus skole er påfyll av en liten bøtte vann. Samtidig er det ingen som har satt i proppen. Vannet kommer til å fortsette å renne ut i stor fart, kanskje enda fortere enn før på grunn av fraflytting og lav tilflytting. Få vil flytte til en kommune som befinner seg i en nedadgående spiral.

Ansvarlige politikere tar tak i årsaken til problemet. De tenker langsiktig. Og de ofrer ikke hundrevis av innbyggerne sin trygghet, hverdag og økonomi for å behandle et symptom på et problem de ikke kjenner løsningen til. Spesielt ikke når behandlingen innebærer å utsette et helt lokalsamfunn for påkjenninger man ikke aner konsekvensene av.

Thomas Mortensen, Otto Stormyr, Aina Wik Ebbesen, Marthe Hauan, Jørgen Warholm, Marte Laugen, Jan-Stian Saltermark, Morten Einvik, Stian Einvik og Birgitte Brattebø.