Asylbaroner?

Asylbaroner, er de blitt kalt, de som tjener gode penger på å hjelpe andre. Men det blir feil å angripe dem. Per Kåre Hatten og de andre som driver akuttmottak i beredskap i disse dager har handlet i en kritisk situasjon, hvor Norge hadde en forpliktelse til å ta imot de som strømmet over grensene våre. Det skulle bare mangle at et så rikt land som vårt ikke hjalp mennesker i nød.

Men så stoppet altså asylstrømmen brått opp, og nå medgir UDI at de betaler for store mengder ubrukte plasser. Men det skyldes ytre omstendigheter, og er ikke feilen til Hatten og andre som har gjort en innsats for å hjelpe til. Mot betaling, rimelig nok. At nordnorsk reiseliv og hoteller nå får uventet drahjelp i lavsesongen av dette er utilsiktet, men det finnes verre utslag av den folkevandringen vi nå ser i Europa. Av alle ting i verden man kan tjene penger på, så er det ikke det verste at de som ville hjelpe mennesker i nød nå går i pluss.

Når det er sagt, så kan man med rette diskutere prisen som betales. Det koster å kunne være driftsklar på 24 timer. Likevel er det uomtvistelig rimeligere å drive et tomt mottak enn et som har gjester. Man undres derfor over at det offentlige her ikke har vurdert to priser: én døgnpris for beredskap, og én for drift. Dette ville utvilsomt spart skattekroner nå, uten at det nødvendigvis hadde gitt færre tilbydere. I hvert fall står det nå tomme mottak over det ganske land, som et vitne om en opptrapping som gikk vel fort og som har kostet mer enn den trengte.

Matti Riesto