Flere vindkraftselskaper har planer om store vindkraftanlegg i Nordland, bl.a. på Nydalsheia (Ljøsenhammeren), Klettkoven og Sandfjellet i Bodø og Saltdal kommuner. I tillegg har de i Hattfjelldal hatt oppe forslag om tre store områder planlagt til vindkraftanlegg. Visuelt blir dette en forurensing, og synlig fra mange mils avstand. Støyen, lavfrekvent lyd og iskast fra anleggene vil skape plager og i verste fall fraflytting.
Nordland Bonde- og Småbrukarlag er sterkt imot disse inngrepene, da disse vil rasere enorme områder i utmarka, som er viktige fjellbeiter for sau, geit, storfe og rein.
Reine naturbeiter
Gode beiteområder er en grunnleggende del av beitedyrs livsgrunnlag. Bønder og reindriftssamer er matprodusenter som driver med beitedyr, og er avhengige av store, varierte beiteområder. Trygg og rein fôrtilgang er avgjørende for å kunne produsere rein og trygg mat. Med et vindkraftanlegg i de tre fjellområdene skissert, vil det ikke lenger være mulig å drive med beitedyr og trygg matproduksjon i området. Trekkveier og beiteområder vil bli forstyrret av støy og omfattende inngrep.
2. Gift og forurensing på beite
Vindturbinene har ei levetid på 15 – 20 år, og rotorbladene er laget av glassfiber som ikke kan resirkuleres. I mellomtida flasser de av giftige stoffer, som bisfenol og mikroplast, som faller på bakken og tas opp av planter, som så blir spist av beitedyr. Avskalling av plast og partikkelutslipp fra rotorblad utgjør en stor fare for mennesker og dyr. Utslipp av polyester, gelcoat, glassfiber, flycol, Bisfenol A og PFAS bagatelliseres av forvaltningen som lener seg på informasjon fra bransjeorganisasjonen.
3. Rasering av landskap kan gi uegnet drikkevann og beiter
Vindkraftanlegg krever omfattende anleggsvirksomhet, som sprenging, masseforflytting, massedeponi og veibygging. Nedbør og vind kan medføre erosjon og vind- og vanntransport av knust fjell, stein, sand, humus og jord og betongstøv. «Dette kan gi blakking av nærliggende vannsig, bekker og vassdrag. Ved store mengder partikler og mye humusinnhold kan for eksempel vann bli uegnet som drikkevann.» (NVE) Beitedyr må ha god tilgang på reint vann. Uten slik tilgang blir beitet ubrukelig.
4. Bærekraftig beiting
I Norge har vi utnyttet utmarksbeite i 6000 år. Utmarka i Nordland har blitt brukt til næringsvirksomhet i form av beiteområder i generasjoner. Flere viktige seteranlegg ligger i disse områdene, blant annet Ljøsenhammeren, Svartvassetra og Kvannåsen. Her høster beitedyr fôr verdt mange millioner kroner hver sesong. Dette er gratis, fornybart og reint fôr som er en viktig ressurs for matproduksjon.
5. Områder ødelagt for framtidig beitebruk
Utmarksarealer som bygges ned med industri, vil være ødelagt for all ettertid, også for våre framtidige beitebrukere. Inngrepene i naturen blir så store at de blir umulige å tilbakeføre til opprinnelig tilstand. Bønder trenger forutsigbare rammevilkår, der ett av de viktigste er gode fjellbeiter. Dersom vi i dag velger å si ja til dette, ødelegger vi livsgrunnlaget, også for våre etterkommere. Området vil få redusert beiteverdi, og matproduksjon basert på lokale fôrressurser blir begrensa.
Årsmøteuttalelse fra Nordland Bonde- og Småbrukarlag
Per-Anton Nesjan, fylkessekretær