I fredagens avis er det to redaksjonelle saker som omhandler at Brønnøysunds Avis har klaget på en offentlig myndighet fordi avisa mener de har forsøkt å hemmeligholde noe uten å ha lov til det. I den ene saken får Nordland politidistrikt tydelig beskjed fra førstestatsadvokaten i Nordland om at det ikke finnes hjemmel i noen lov for å unndra navn og annen relevant informasjon fra offentlige tiltalebeslutninger de gir til medier. Vi håper politiet følger opp statsadvokatens melding. I den andre saken har Brønnøy kommune, etter en klageprosess som har vart nesten et år, endelig selv konkludert med at kommunestyret ikke burde lukket noen av de tre sakene som ble behandlet uten presse og tilhørere til stede 16. mai i fjor. Avisen er glad for at kommunen selv - etter mye kritikk fra Sivilombudsmannen - nå innser at de ikke fulgte spillereglene her.

Men som tittelen over henspiller til så handler ikke dette om at avisa har rett og at andre har feil. Dette handler om hva staten og myndighetene under er pliktige til å gi ut av informasjon slik at det, for pressen og andre, er mulig å holde oversikt over og kontrollere statsråder, Storting, fylkeskommuner, kommuner, politi, domstoler og offentlig eide selskaper – for å nevne noe. Det finnes mange ubehagelige eksempler på hva som skjer hvis ingen ser myndighetene i kortene. Som regel blir skattepengene våre brukt på fornuftig vis og folk i Norge blir rettmessig behandlet av offentlige etater, politi og domstoler, men det finnes mange eksempler på det motsatte. Eksempler man kan finne når som helst ved å lese en vilkårlig avis. I dagens BA er den pågående saken om Brønnøy havns avtale med Søren Nielsen et godt eksempel på et tilfelle der offentlighet er svært viktig for å ivareta innbyggernes tillit til en svær offentlig byggeprosess der store fellesverdier står på spill.

Avisa er derfor glad for at myndighetenes egne kontrollfunksjoner, Statsadvokaten i Nordland og Sivilombudsmannen, i de ovennevnte tilfellene har valgt å dømme for offentlighetens lag. Det tror vi alle - inkludert politiet og Brønnøy kommune - er tjent med. Dessverre og til tross for de nesten uendelige mulighetene vi har fått for digital utveksling av informasjon mellom stat og befolkning så er det forstemmende at denne avisen ser antydninger til at det går andre veien. En økende trend både lokalt og nasjonalt i Norge i dag der myndigheter fra staten og ned til kommunenivå velger å hemmeligholde der de tidligere har åpnet opp. For noen virker det å gå sport i å unndra informasjon fra offentligheten. Dette er svært urovekkende. Kanskje ligger gode intensjoner bak, at noen av disse offentlige lederne og saksbehandlerne tror de beskytter innbyggerne de tjener ved å skygge for i stedet for å opplyse? Til det er det bare å si at konsekvensene av hemmelighold der det ikke er berettiget og lovhjemlet garantert skader samfunnet mer enn åpenhet.