De nye kompetansekravene som regjeringen innførte i fjor krever at lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk har fordypning i disse fagene. Regjeringens forslag er ikke dårlig. Med økende utdanningsnivå i samfunnet er det ikke urimelig at de som skal lære bort kunnskap også må øke formalkompetansen.
Men når lærere og politikere over det ganske land fortsatt diskuterer hvordan dette skal bli i praksis, så er det tydelig at kommunikasjonen og iverksettelsen av kravene er for dårlig. Det har heller ikke hjulpet på at kunnskapsministeren og Utdanningsdirektoratet har sendt ulike signaler. I tillegg bærer de politiske reaksjonene preg av et handlingsmønster vi kjenner igjen, blant annet fra asylpolitikken: Politikere som får kalde føtter når de ser konsekvensene av sine vedtak.
12. februar gikk kunnskapsministeren ut med en understrekning om at det kan gis dispensasjon fra fordypningskravene i opptil ti år. I hvert fall så lenge rektor mener det er best, og så lenge det lages en plan for hvordan læreren kan få denne fordypningen. Dermed har departementet åpnet for det fornuftige skjønnet som lærere og mange andre har etterlyst. For sent. For sentrumspartiene har sluttet seg til de som vil ha omkamp om om reglene på Stortinget. Dermed har kunnskapsministeren skuslet bort sitt initiativ med uklar gjennomføring og kommunikasjon.
Matti Riesto