Høsten 2022 varslet Helse Nord RHF om økonomisk krise i foretaksgruppa. Svaret på krisa ble skrinlegging av planlagte investeringer i Nord-Norge.

Vinteren 2023 varslet Helse Nord RHF om rekrutteringskrise i foretaksgruppa. Svaret på krisa ble utredning av ny sykehusstruktur i Nord-Norge.

Hva er den forenklede hovedforskjellen på disse to «stormvarslene» fra Helse Nord RHF?

Analysen høsten 2022 var en økning i årsverk på 1199 fra 2019 til 2022. Uten økning i sykehusaktivitet. Analysen vinteren 2023 var en mangel på 1160 årsverk. Uten håp om sykehusrekruttering.

To Helse Nord-direktører hadde i løpet av få måneder – Cecilie Daae i 2022 (lege) og Marit Lind i 2023 (sykepleier) – klart å levere to ulike analyser (diagnoser) på den samme utfordringen (sykdommen).

Årsaken er åpenbar. Helse Nord RHF mangler både oversikt og styring på bemanningen i sykehusene. Avisa Nordland har nylig synliggjort at tallene kun er basert på manuelle tellinger på ulike tidspunkt.

Frustrasjonen i styret i Helse Nord er påtakelig. Ikke får de svar på hvor i Nord-Norge det er store bemanningsutfordringer. Ei heller hvilke klinikker eller lokasjoner som har store kostnadsoverskridelser.

De har for øvrig seg selv å takke. På andre områder har de satset på sykehus som har et kostnadsforbruk langt utover budsjettrammene. Strukturprosjektet på Helgeland kan stå som ett godt eksempel.

Tilbake til 2022. Sykehusene hadde i i skyggen av koronaårene 2020–2021 klart å rekruttere hele 1199 nye årsverk hvorav 1000 faste. Det må være det største rekrutteringsprosjektet noensinne i Nord-Norge.

Dette kom som et sjokk på ledelsen i Helse Nord RHF. I løpet av 2022 gikk de fra å være «bekymret» til å erklære «krise» på høsten. 152 av 1000 nye faste årsverk var for øvrig merkantile stillinger.

Det Helse Nord RHF ikke fortalte, var dette: Økningen i merkantile stillinger var totalt på 10 %. De som økte mest var Helse Nord RHF selv med 27 % og Helse Nords eget IKT-selskap med 25 %.

Tilbake til 2023. Helse Nord RHF har proklamert rekrutteringskrise. Og det tilsynelatende nøytrale begrepet «oppgave- og funksjonsfordeling». Dette vil prege hele dette året og langt inn i neste.

«Desentralisere alt vi kan – og sentralisere det vi må», uttalte forrige helseminister. Dette var også budskapet i regjeringserklæringen fra Hurdal. Dette perspektivet er likevel fraværende i Helse Nord RHF.

Virkeligheten for pasienter i landsdelen er lange og strabasiøse reiser til Tromsø for et 15 minutter langt poliklinikkbesøk. Det er ikke til å undres over at mange like godt velger private Aleris eller drar sørover.

En refleksjon til slutt: Hva er det som har endret seg i 2023, når sykehusene i Nord-Norge i løpet av 2 år fram til 2022 klarte å mobilisere 1000 nye ansatte leger, sykepleiere og andre?

Sannheten er at Helse Nord RHF er uten troverdig styringsevne. Omstilling uten et data- og kunnskapsgrunnlag vil havarere. Krisa i foretaksgruppa springer mest sannsynlig ut av Helse Nord RHF selv.

Det store strukturprosjektet i Nord-Norge er derfor dømt til å mislykkes.

Jan Erik Furnes

Tidligere sykehusdirektør på Helgeland fra 2000 til 2011