Lønnsoppgjørene i privat og offentlig sektor illustrerer både hvem som skaper verdiene og får samfunnet til å gå rundt. Bakteppet for årets lønnsoppgjør er at folk har fått mindre å rutte med på grunn av prisstigning og økte renter. Forhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundetendte opp med en ramme på 5,2 prosent. Dette legger også føringer for andre grupper. Hva som faktisk blir resultatet i industrien er avhengig av lokale tillegg, men de kommer ikke av seg selv.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at de siste årene har stadig mindre av verdiene som skapes i norsk industri funnet veien til arbeidsfolk, som er de virkelige verdiskaperne. Lønnsandelen har sunket med hele 13 prosentpoeng. Samtidig har inntekten til den rikeste ene prosenten økt fem ganger raskere enn gjennomsnittslønna de siste 10 årene.
Likevel får 5,2 prosent alarmklokkene til å ringe i visse kretser. NRK og andre store medier henter inn høytlønna sjeføkonomer som truer med økte renter. Alle vet at høye renter gir superprofitt til bankene de representerer. Den statlige banken DNB tjente 56 milliarder i fjor på å rane bankkunder, og toppsjefen tjente 14,8 millioner.
Det er slett journalistikk og provoserende at media er så ukritiske til disse selvutnevnte oraklene. Det bidrar til en oppfatning om at det er skadelig at arbeidstakerne får sin rettmessige del av verdiskapingen. Her er to utsagn som viser dette: «Lønnsøkningen kan være dårlig nytt for dem som håper på rentekutt, sa sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea til TV2. – Dette er et dyrt oppgjør som gjør at prisveksten kan holde seg høy lenge, uttalte Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.
Vi ser aldri disse advarslene når norske selskaper går med rekordoverskudd, det settes utbytterekorder og bonusene på toppen øker. De pengene skaper visst ikke «press i økonomien», økte priser og høye renter. I bankøkonomenes verden er det kun når arbeidsfolk skal ha sin del av kaka at det blir problemer. Dette til tross for at betydelige deler av inflasjonen skyldes nettopp økte prispåslag hos selskapene, ifølge SSB. Det internasjonale pengefondet, IMF, slo nylig fast at over halvparten av prisveksten i eurosonen de siste årene kan tilskrives økt selskapsprofitt.
De to siste årene har utgiftene til en vanlig tobarnsfamilie økt med 82.000 kroner mer enn lønnsveksten på grunn av matpriser og høye renter. Dette ifølge beregninger fra Forbruksforskningsinstituttet (SIFO). For de med store boliglån, vil en utsettelse av rentekutt kunne nulle ut mye av økningen i kjøpekraft de ellers kunne fått i år.
Neste gang sjeføkonomer er bekymret for rentene kan de også se nærmere på sine egne arbeidsgivere. Eller de kan rette sine formaninger om ansvarlighet og moderasjon til den enden av forhandlingsbordet der bedriftsledere og kapitaleiere sitter.
Gunnvald Lindset
Brønnøy Rødt
