Kommunerepresentant Mona Gilstad har i et lengre innlegg i BA tatt et kraftig oppgjør med Riksantikvaren, som hun levner liten ære for hans innblanding i plasseringen av oppdrettsanlegg i verdensarvområdet. Skal ikke blande meg inn i den diskusjonen dem imellom, men må nå minne Gilstad om at også lokalt skaper plasseringen av disse to anleggene en del strid.
Ser også at ordfører Ander Møller legger skylden på regionale myndigheter og privatpersoner for at det har tatt litt lengre tid å få etablert de to oppdrettsanleggene i området Hysværfjorden / Sølasundet enn han hadde tenkt seg. Ja, det har kanskje det, men så har da meningene om plasseringen av disse vært omstridt i kommunen, men selvsagt ikke i kommunestyre – der synes alle å være enige om alt (der alle tenker likt – blir ofte lite tenkt). I tillegg til forsinkelsen blir de som har forårsaket forsinkelsen også beskyldt for å være ansvarlig for at Vega kommune har gått glipp av cirka 6 millioner kroner. Hvem disse privatpersonene er vites ikke, men siden jeg er en av dem som gjennom BA har gitt uttrykk for at det ikke bør plasseres oppdrettsanlegg i dette området, må jeg få ta litt til motmæle. Jeg har i flere innlegg forsøkt å få ordfører Møller, leder i Vega Arbeiderparti–Hilde Sprækenhus (medisinbruk)–og Bjarne Mørk Eidem i tale, men alle er tause som graven. Men som lyrikeren Arnljot Eggen skriv – «Høyre godt etter når makta teier». Har alltid ment at det næringen betaler–eller rettere sagt ikke betaler–er for ingenting å regne når en ser på de milliardene de henter ut i utbytte hvert år. Det er merkelig å se at Møller aldri fokuserer på at næringen årlig skulle betalt en avgift per kilo solgt laks. Nei han er bare opptatt av arbeidsplasser og synes mer å være av samme oppfatning som administrerende direktør i Sjømat Norge–Geir Ove Ystmark. Ifølge han skal ønsket om en egen lakseavgift være et uttrykk for at kystkommunene «bare tenker på hva som kommer inn i kommunekassen, men ikke mye på sikring av arbeidsplassene». (Det sier han som leder en næring med milliardutbytte).
Fossekrafta, oljen og gassen har gitt fellesskapet enorme inntekter, mens oppdrettsmilliardene går rett i lommene på de private eierne. (for oljen og gassen ville bildet vært et helt annet om Høyre og Fremskrittspartiet hadde fått det som de ville). Det er merkelig at kraftkommunene skal få milliardinntekter for å stille sine naturressurser til disposisjon, mens kystkommunene blir sittende igjen med avlatspenger og forurensing. Totalt er det i dag 178 kommuner som får del av inntektene fra kraftskatteregimet, og som årlig utgjør en utbetaling på 5–6 milliarder. Årlig! Det er merkelig at ikke Vega kommunestyre fokuserer mer på dette misforholdet enn å bruke all sin tid på å fokusere på arbeidsplasser, noe som er helt i tråd med hva næringens ønsker. (Vega kommune er medlem i Nettverk for kyst–og fjordkommuner–LVK -, men ser ut til å sitte på feil side av bordet).
Verdien av den norske kraftproduksjonen var 2013 på om lag 75 milliarder, og for laksen 40–45 milliarder. I dag er verdien av laksen langt høyere enn i 2013 (kanskje like stor som kraftproduksjonen?), og skulle etter min mening betalt minst halvparten så mye i skatt for bruken av arealene som kraftselskapene må. Det er til å gråte over at staten, som var den store eieren av denne store pengebingen gjennom Hydro Seafood og fôrselskapet Cermaq, solgte seg ut for en billig penge, og at staten nærmest gir bort konsesjoner for en brøkdel av dens verdi. Kjersti Sandvik (forfatter av boken «Under overflaten») forteller at på «årets Sjømatdager» på Hell 2011, kunne en oppretter glad fortelle alle som ville høre, at staten nettopp hadde skjenket han en konsesjon for 8 millioner, som han like godt straks solgte for 30 millioner! I 2009 delte staten ut 64 konsesjoner og kunne innkassere 485 millioner (prisen var 8 millioner og 3 millioner i Finnmark). 16 av konsesjonene ble videresolgt i løpet av de neste 3–4 årene. Fortjeneste?–nærmere 300 millioner! Nå skal John Fredriksen gjennom sitt selskap Marine Harvest få etablere seg på Sølasundet. Selskapet tok ut et utbytte på 15 milliarder fra de gikk inn i næringen i 2005 og frem til 2014. Vi tjente 10 millioner om dagen, kunne datteren Cecilie berette. Det må vel bety at John Fredriksen har forandret mening om Norge siden hans uttalelse om landet i Dagens Næringsliv 2007. «Jeg er ferdig med Norge som forretningsmann. Landet har utspilt sin rolle 100 % med sitt skattesystem. Jeg kommer ikke til å investere en krone mer i landet. Det er rart. Andre steder jubler de. Jeg er kypriot nå. I Singapore elsker de oss. I Norge er det bare djevelskap». Det er denne rovdyrkapitalisten Vega kommunestyre, med Arbeiderpartiet i spissen, sloss med nebb og klør for å få etablert på et av de mest attraktive området på øya. Laksearvingen Gustav M. Witzøe–hovedaksjonær i Salmar og Norges rikeste mann–kunne for 2017 glede seg over et utbytte på 1 milliard! Var det noen som tenkte på «oligarker»? De russiske ranet til seg fellesskapets verdier etter Sovjetunionens sammenbrudd. Det kan man ikke beskylde de norske for – de bare fikk dem.
Så tilbake til innlegget til Mona Gilstad. «Mange dagdrømmere ønsker at unge menn skal gå i sjarken igjen, men ungdommen vil jobbe i havbruk», kan hun berette. På TV for et par dager siden ble vi fortalt at interessen for sjarken ikke hadde vært større på lange tider. Er det mange yrker der en etter et par måneder i Lofoten kan oppnå en inntekt på nærmere en million? Nei, jeg tror ikke de unge ikke vil, men muligheten er tatt fra dem. Det er ikke så enkelt å skaffe seg en kvote til 2–3 millioner pluss båt. Det er merkelig at ikke Gilstad har fokusert mer på sjarkfiskerne, som for få år siden var ryggraden i næringslivet på Vega. Hva synes hun om at kvotene–ranet fra fellesskapet av Svein Ludvigsen–selges ut av kommunen for millioner? Hva skal vi med fiskerihavn uten fiskere? Eller er det andre planer med havna? Videre spør hun: «Hva er egentlig problemet?» Det er vel nærmest nytteløst å argumentere med en som ikke ser problemene med oppdrettsnæringen. Man kunne kanskje heller spørre hva som ikke er problemet. Leser hun ikke aviser? I Nationen, Aftenposten, Dagens Næringsliv–med flere, har problemene i næringen vært tatt opp etter at fiskehelserapporten for 2017 fra Veterinærinstituttet kom. Har hun lest rapporten? Her slås det fast at lakselusen er som i tidligere år den største utfordringen, og tok blant annet livet av 80 prosent av smolten fra flere ulike elver på Vestlandet. Videre er det en drøss sykdommer knyttet til næringen. Dyrehelsen er skandaløst dårlig. «Svinnet» er på 53 millioner laks, hovedsakelig som følge av skade og sykdom, og nå ser selv fiskeriminister Sandberg at dette ikke kan fortsette, og lover langt strengere regler. (se Nationen 28.02.18). Her lover han blant annet at forurenseren skal betale for skadene de påføres fellesskapet. Blant annet nevner han at de kan bli pålagt å fiske ut oppdrettslaks som har blandet seg med villaksen i elvene. Tro det den som vil – vi får vente og se.
Det er vel liten vits i å skrive om problemene i næringen, men en blir jo litt provosert av å bli kaldt molbo, dagdrømmer o.s.v. av personer som ikke er i stand til å fokusere på problemene, langt mindre svare, men heller prøver å så tvil om vurderingsevnen (vettet) til de som ikke er enige. Blant annet spør ordfører Møller ifølge BA: «Det er en del ting der som viser at man ønsker seg tilbake i tid, blant annet i næringsmetoder, men er dette bærekraftig?». Jeg kan forsikre Møller om at jeg ikke vil tilbake til 50-/60-tallet, og har da heller aldri gått inn for nedlegging av næringen, men når han spør om bærekraftig, må man vel begynne å lure. Det er jo nettopp det som er problemet med oppdrettsnæringen–den er ikke bærekraftig slik den drives i dag–slått fast av Riksrevisjonen og gjennom flere rapporter. Tror han det er for ingenting veksten i næringen er satt i bero? At jeg har tatt til orde for at det ikke skal legges oppdrettsanlegg i dette området skyldes at området fra Verdensarvsenteret til Eidem er et av de fineste områdene vi har, og bør forbli uberørt.
Uberørt natur har en verdi i seg selv. Videre må en ta hensyn til at Sølasundet fremdeles er gyteområde for torsk (og sild? ), og ikke bør forurenses av medisinrester og avføring fra oppdrettsanlegg. Det foregår i disse dager et rikt torskefiske på «Sundet». Kanskje kunne vi også hatt et godt sildefiske og (og på Vegsteinviken) om ikke kystnotbåtene hadde rasert stammen 2007. Hvorfor er kommunen helt fraværende når slikt skjer? Bjørnar Lorentsen tar opp dette i BA i et innlegg til Vega Fiskerlag, men ser heller ikke ut til å få svar.
Så gjenstår det bare å håpe på at oppdrettsanleggene kan plasseres et annet sted, slik at når «Ja vi elsker» synges etter Kongens tale nyttårsaften, forblir Søla å ses som før – uberørt av tidens tann, og at en kan være uenig om mangt, uten å være «uforlikt».
Kåre Steinbru
