For å lære i skolen, må elevene skjønne hva læreren sier og hva det står i læreboka. Det er ganske innlysende. Og loven slår fast at « barn som ikke kan norsk har rett til særlig norskopplæring til de kan nok norsk til å følge den vanlige undervisninga, og hvis det trengs, har de også rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring (opplæringsloven §2.8)

Tospråklig fagopplæring kan være nødvendig for at ungene skal få med seg fagkunnskapen det undervises i, slik at de etter hvert kan følge med i den alminnelige klasseundervisninga når de forstår norsk godt nok til å ha utbytte av det.

Hva er situasjonen for de minoritetsspråklige elevene i Brønnøy?

Utdanningsforbundet ved Merete Paulsen Blomstervik skriver i BA at skoletilbudet til minoritetsspråklige barn i Brønnøy er uforsvarlig, at ungene sitter i klassen mange timer hver uke uten å forstå hva læreren sier.

Lisbeth Tilrem Nilsen skildrer i et innlegg i BA på vegne av Utdanningsforbundets klubb på Salhus en uholdbar skolesituasjon: Alle lærerne kjenner seg igjen i at det er utfordrende å få elever som ikke kan et ord norsk i klassen. De minoritetsspråklige barna får 12 timeri uka særlig norskopplæring i gruppe. Resten av tida sitter de i klassen og forstår lite av det som foregår.

Fotfolket, lærerne, sier altså klart at ungene ikke får de opplæringa de har rett til: Administrasjonen toer sine hender. «Hvis det er slik at det ikke er forsvarlig opplæring for denne gruppa, må vi gjøre noe med det!» sier oppvekstsjefen.

Politikerne er tause, dagene går, ungene skjønner lite av det lærerne sier.

Det er ikke lett å «ta igjen» neste år den opplæringa du gikk glipp av på klassetrinnet tidligere. For norske elever påpekes stadig behovet for tidlig innsats. Gjelder ikke det samme for barn uten norsk som morsmål?

Det er et politisk ansvar å ivareta innbyggernes lovbestemte rettigheter best mulig. En forutsetning for handling er kunnskap. Kommunepolitikerne må skaffe seg konkret kunnskap om situasjonen for denne gruppa. Oppvekstsjefen sier at hvis det er slik at det ikke er forsvarlig opplæring for dem, må vi gjøre noe med det. Ja, det må gjøres. Skaff fram nødvendig kunnskap, og utred forslag til løsninger. Hvor mange minoritetsspråklige barn er det i skolene, hvilke trinn og hvordan er deres språkforståelse og språkferdigheter, hvilket tilbud trenger den enkelte? Og hvordan kan tilbudene organiseres best mulig? Dette bør utredes som grunnlag for politisk behandling.

I avisinnlegget fra Utdanningsforbundets klubb på Salhus, spør klubben om hva integreringsmidlene i kommunen blir brukt til.

Det er et interessant spørsmål.

Kommunen får integreringstilskudd for å styrke de kommunale tjenestene de første 4 årene etter bosetting. For skolebarn er det vel rimelig å regne med at det er skoleverket som trenger mest styrking. Tilskuddet varierer noe fra 1 til 4 år bosettingsår, men på disse første 4 årene får kommunen over 700 000 kr pr. barn i skolealder. Nå er det ikke direkte sammenheng mellom integreringstilskuddene og barna rett til særskilt opplæring. For barnas rett til nødvendig opplæring er en lovbestemt rettighet, ikke begrensa til hvor stort integreringstilskuddet er.

Men likevel er det interessant å vite hvordan integeringsmidlene for skolebarn blir brukt. Jeg gjentar derfor spørsmålet fra Lisbeth Tilrem Nilsen: Hva blir disse midlene brukt til?

Utdanningsforbundet skriver i kommentar til skolestruktursaken at det mangler en utredning om hvordan flyktningbarn skal ivaretas i ny struktur. Ja, organisering av tilbudet til minoritetsspråklige i de aktuelle alternativene, bør selvsagt utredes. Men ulike innlegg fra fotfolket i skolen gir inntrykk av at minoritetsspråklige elever systematisk får et skoletilbud som er uforsvarlig og i strid med den opplæringa de etter loven har rett på! Det oppfatter jeg som alvorlig og noe som bør tas tak i straks.

Jeg har den tilliten til politikerne i Brønnøy at de vil rydde opp i denne saka og sørge for at barna som ikke har norsk som morsmål får nødvendig hjelp i skolen slik at de kan få fullt utbytte av undervisninga i tråd med lovens bestemmelser.

Brønnøysund 07.02.2024

Lisbeth Holand