Det er ikke ofte jeg setter meg ned for å skrive leserinnlegg, men de siste månedene har vært særdeles urovekkende for meg som tillitsvalgt. Jeg er foretakstillitsvalgt i helgelandssykehuset for Norsk Sykepleierforbund (NSF). Det betyr at jeg på foretaksnivå skal representere sykepleiermedlemmer fra alle lokasjonene i HSYK. Dette er en oppgave jeg har hatt i to år nå, og som jeg selv mener jeg har klart å balansere godt. Det har ikke vært like enkelt å stå i den uroen som har vært, men jeg håper vi (NSF) har klart å bygge et godt lag som er godt rustet til å møte fremtidige utfordringer.

I vår har Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) mottatt flere utredninger fra kommisjoner og utvalg og det er flere av disse som nå er ute på høring. Det jeg finner særlig bekymringsverdig er at det i flere høringssvar gis uttrykk for at gjeldende lov og avtaleverk oppleves som for rigid. Arbeidsgiversiden er avhengig av godt samarbeid med tillitsvalgte. Arbeidsgiversiden må komme til enighet med tillitsvalgte for å kunne benytte seg av unntaksreglene i arbeidsmiljøloven (AML). Enkelte av høringssvarene fra arbeidsgiversiden virker å ønske seg en skjerping av arbeidsgivers styringsrett. Det vil i praksis si at arbeidsgiver må ha god involvering av arbeidstakers representant for å kunne benytte seg av for eksempel gjennomsnitt beregning av arbeidstiden over et gitt tidsrom (maks 52 uker). Arbeidsgiver kan heller ikke ensidig gi kortere hviletid mellom to vakter (Hovedarbeidsperiode) enn 11 timer og loven skal også sikre at en arbeidstaker i løpet av uken har minimum en periode med minst 35 timer sammenhengende arbeidsfri.

Jeg begynte å engasjere meg i NSF og tillitvalgtsarbeid da jeg begynte på sykepleierutdanningen i 2010, så med andre ord ikke så altfor lenge siden. Jeg husker at det allerede da ble varslet en fremtidig krise med tanke på bemanning, og at Norge kom til å trenge flere tusen flere sykepleiere. Bemanningsbyrå var et fy–ord, men sykepleiere forlot også da yrket til fordel for andre sektorer eller byrå. Det ble også snakket mye om arbeidstidsordninger, vaktbelastning, høytidsturnuser, sommer turnuser og for lav grunnbemanning.

I disse tider jobbes det på spreng rundt om i landet, både i kommuner og på sykehus for å få sommeren til å gå opp med tanke på bemanning. Det skrives turnuser og leies inn vikarer, nyutdannede sykepleiere jaktes på fra alle kanter og frontene mellom tillitsvalgte og arbeidsgiversiden kan tidvis virke noe kjøligere, fordi tillitsvalgte er «vanskelige». Som tillitsvalgt vil jeg ikke kunne godkjenne turnuser som bryter kraftig med arbeidsmiljøloven, og hvor forsvarlig bemanning knapt er et begrep. NSF har i mange år sagt at grunnbemanningen må opp og vaktbelastningen må ned. Sykepleierne må også kunne planlegge sosialt samvær med familie og venner og kunne gå hjem fra jobb etter en travel aftenvakt eller nattevakt i trygghet om at det ikke kommer melding om behov for flere på jobb i løpet av de neste 24 timene.

Når vi nå skal bemanne sommeren, og det er gitt uttrykk for at dette skal gjøres med eget personell og med minimalt bruk av innleie på grunn av en meget presset økonomi, får vi store utfordringer. Det er nemlig ikke mulig å sende 1/3 av de ansatte ut i ferie mens 2/3 skal bemanne den samme driften som vi har for lite folk til å bemanne resten av året med 3/3 til stede.

Helsepersonellkommisjonen peker på at det jobber for få i sektoren, og at det ikke vil være mulig å bemanne sektoren i fremtiden. Vi skal nå omorganisere hele helsetjenesten for å finne løsninger som lar seg bemanne. I slutten av april kunne jeg lese i bladet Sykepleien at det er 7.000 ledige sykepleierstillinger i Norge, og at det finnes 17.000 sykepleiere som jobber utenfor helsetjenesten! Hva skal til for at noen av disse 17.000 skal komme tilbake til helsetjenesten? Jeg tror at arbeidstidsordninger som kan kombineres med et familieliv og overskudd til å ha et sosialt liv er nøkkelen.

Høyere lønn vil nok kunne hjelpe noe, men jeg stiller meg tvilende til om lønn alene kan løse disse utfordringene. Samfunnet er i endring, fritid, familie og venner står sterkt og det er forventninger til at livet skal bestå av noe mer enn bare jobb. Jeg mener jeg har valgt verdens beste yrke, og jeg hadde kommet til å ta det samme valget om igjen hvis jeg måtte.

Jeg blir oppriktig stolt over å jobbe i Helgelandssykehuset når jeg registrerer at vi har lavere sykefravær og høyere tilfredshet blant ansatte enn andre foretak i regionen. Dette på tross av en meget lang og krevende sykehusstrid. Dette leserinnlegget burde kanskje vært skrevet til 1. Mai men jeg ønsker også å formidle en stolthet til yrket mitt og alle de som har tatt dette yrkesvalget. 12. Mai er den internasjonale sykepleierdagen, og i anledning denne dagen vil jeg gratulere alle sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre på Helgeland og i verden med dagen. Dere gjør en uvurderlig jobb for samfunnet og ikke minst for enkeltmenneskene dere møter på jobb. Hver og en av dere har tatt et yrkesvalg det er all grunn til å være stolt over, og som det står stor respekt av. Vi står i noen tøffe valg i tiden som kommer, men jeg har troen på fremtiden. Gratulerer med dagen!

Morten Jensen

Foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund Helgelandsykehuset