I et stort oppslag i Rana Blad 9.11.23 slår gynekologer og jordmødre fra Rana fast at det beste for kvinner på Helgeland er fødeavdeling på Mo kombinert med fortsatt fødestue i Brønnøysund. De oppviser en rørende omsorg for Sør-Helgeland, men framstår forøvrig uinteresserte i pasienter og befolkning som ikke befinner seg innafor stor-Ranas begrensninger. Fagfolkene bedriver også en kreativ form for lek med tall, men de harde fakta er at de fleste barn på Helgeland blir født sør for Korgfjellet. De fleste kvinnene på Helgeland bor sør for Korgfjellet. Det er fordi de fleste innbyggerne på Helgeland faktisk lever andre steder enn i Rana kommune. Føde/ gynekologisk avdeling kun på Mo, vil medføre at de før omtalte kvinnene sør på Helgeland, vil få en reisevei på opp mot 4-5 timer.
Rana er lite tilgjengelig med helikopter på grunn avlandingsforhold og dårlig sikt, spesielt vinterstid. Rana er lite tilgjengelig for kvinner som bor i øykommunene fordi ambulansebåtene vil bruke for lang tid inn Ranfjorden. Dette vet erfarne overleger som har jobbet på Helgeland like lenge som undertegnede.
Hvor godt yngre kolleger kjenner kystens mangslungne geografi, vites ikke, men jeg inviterer gjerne til en rundreise via Træna, Dønna, Herøy, Vega, Brønnøysund og Sømna. Det er kvinnene som lever sine liv i disse samfunnene som får en dramatisk forlengelse av en allerede lang vei til fødeavdelingdersom den plasseres helt nord på Helgeland.
Kjemp gjerne for å beholde arbeidsplasser og tilbud for egne pasienter, men spar oss for usynliggjøring av kvinnene som allerede bor lengst unna fødestuer og fødeavdelinger. Spar oss også for en smule klam omtanke for gravide og fødende på Sør-Helgeland. Ei fødeavdeling på Mo vil stort sett være tilgjengelig bare for kvinner fra Rana og nærområdene. De andre må legge ut på ei reise lenger enn langt. Dette vet mine kolleger. Det er uredelig å framstille virkeligheten annerledes.
13.11.23
Margit Steinholt, gynekolog