Administrasjonen ved Helgelandssykehuset foreslår nå for styret å stenge fødeavdelingene i stafett på opptil 8+8 uker, altså 16 uker med et kraftig redusert tilbud.

Hver sommer er det fødsel i ambulansebåter som kjører forbi sommerstengt fødeavdeling i Sandnessjøen. Den fødende kvinnen i båten har ikke tid til å tenke på at vi vet fra forskning at en av ti førstegangsfødende går fra «grønn» og normal fødsel, til «rød» farefull fødsel uten forvarsel, og at fagfolk ikke kan forutse på forhånd hvem det er, de kan ikke velges ut og sikres på forhånd. Alt hun vet er at fødselen er hennes livs viktigste jobb, og at hun ikke kan være sikker på når hun når fram til sykehuset. For den nærmeste fødeavdelinga er stengt. Og i akutte situasjoner kan aldri en båt eller ambulanse erstatte sykehuset.

Samtidig, på et kontor i Helgelandssykehuset, sitter adm.dir Hanne Frøyshov i møte med sitt styre og uttaler at «det er ikke så store avstander på Helgeland», og «det har gått bra i mange år med sommersstenging». Det er nærliggende at styret spør Frøyshov om hun, i likhet med mange forståsegpåere i kommentarfeltene, mener at det er avstanden mellom Sandnessjøen og Rana som er utfordringen..? Kjenner Frøyshov avstandene inn til sykehuset fra kystens kommuner?

Det er behov for å sikre styret reelle underlagsdokumenter. Frøyshovs uttalelser er en ting, men styret må forvente saksdokumenter som går i dybden og baserer seg på historikk, statistikk og forskning. Det er derfor skuffende å se kvaliteten på det som blir forelagt styret.

Styret får til møtet 26. oktober et dokument på saken som er uten innhold. Det eneste kvalitetsmålet som tallfestes i dokumentet er antall kroner spart…?

Vi kan bidra med en start for å informere styret og samtidig belyse direktørens faktafeil om avstand:

NRK gjorde i 2019 en undersøkelse som viste at fødende fra Træna hadde Norges lengste reisvei i tid til føden. SSB-undersøkelsen fra 2019 viser at fødende som sogner til Sandnessjøen er blant de 10 prosent nederst på tabellen, altså kvinner med lengst reisetid til sin fødeavdeling, kun slått av Tynset, Voss, Førde, Volda og Kirkenes. Og går vi inn i denne SSB-undersøkelsen kan vi gi styret følgende fakta:

* Median reisetid for fødende som sogner til Helgelandssykehuset Sandnessjøen er 61 minutter, noe som betyr at halvparten av de fødende, om lag 150 fødende i året har en reisetid som er lengre enn en time.

* Median reisetid for fødende fra Vega er 1 t 40 min, fra Grane 1 t 40 min. Det vil si at halvparten av de reisende fra disse kommunene har en enda lengre reisetid enn dette.

Vi vil påpeke at SSB bruker mediantid, noe som representerer «en gjennomsnittlig reistid» og er mer riktig å bruke enn aritmetisk gjennomsnitt, da gjennomsnitt vil bli i for stor grad påvirket av ekstreme korte eller ekstremt lange enkel-reisetider.

Når Frøyshov nå ønsker å videreføre og fordoble perioden med stenging i 8 uker hvert sted, vil hun da selvsagt måtte teoretisk legge på om lag to timer ekstra biltransport i tillegg til disse tidene. Også for befolkningen som sogner til sykehuset i Rana. Der må dette legges til mediantiden inn til sykehuset som på grunn av samlet befolkning er på 11 minutter. Frøyshovs uttalelse vitner om at hun ikke ser dette. Og at hun ikke vekter det faktum at i Sandnessjøens ansvarsområde bor alle overalt, meget spredt, og for kystens befolkning blir denne stengingen da enda mer ekstrem på grunn av omlastinger mellom privatbil og ambulanse, mellom ambulanse og ambulansebåt, mellom ambulansebåt og ambulanse igjen: Vi kan bare ane hvor mye tiden reelt øker. Hvor lang reisetid syns styret er greit for en akuttsituasjon? 3 timer? 4 timer? Helikoptrene våre har bare 60 prosent regularitet på vinterstid, og Frøyshol er i ferd med å dra sommerstengingen inn i vår og høst, som kjent er det da ofte vinterforhold her på Helgeland.

Det skal ikke være vår jobb å informere styret om at friske førstegangsfødende når som helst kan slå over til «rød» fødsel, og disse kan ikke plukkes ut på forhånd og selekteres ut for å sikre mor og barn. Det skal ikke være vår jobb å måtte gjenta at norsk forskning viser at reisetid over en time øker risikoen for både mor og barn (Engjom 2018).

Vi ser deretter på direktørens uttalelse om at «det har gått bra før».

I sykehusets egen evaluering «Evaluering av sommerferieavviklingen 2021» (styresak 94-2021) dokumenteres det at:

* «Gynekologene er i sin tilbakemelding tydelig på at tilgangen på ferievikarer, jordmødre og gynekologer, er den avgjørende faktor for å ha åpent hele sommeren på begge fødeavdelingene. Jordmødrene er tydelig i sin tilbakemelding om at de ønsker åpne fødeavdelinger i sommerferien. Tilgangen på jordmorvikarer beskrives som tilfredsstillende så fremt det gjøres avtaler i god tid.»

* «Jordmødrene har gjennom sine kontakter med de gravide under svangerskapet, på sykehus eller i kommunen, erfart at sommerstengte fødeavdelinger gir økt engstelse og belastning for de gravide, fødende og deres familier.»

* «Det har vært svært utfordrende å bemanne jordmor i beredskapsvakt i perioden fødeavdelingen har vært stengt. For å kunne bemanne beredskapsvaktene i perioden ble det inngått en egen beredskapsavtale.»

* «ved alternerende stengte fødeavdelinger medfører det økte kostnader ved prehospital klinikk med 0,4 mill.kr. Prehospital tjeneste har hatt økt ressursbruk knyttet til sommerstenging av fødeavdelinger. I sommer(2021) har det vært 2 transportfødsler der jordmor har rykket ut fra åpen fødeavdeling og 9 rukket frem før forløsning. Ambulansetjenesten ønsker å redusere antall omlastinger av fødende i bil for å få bedre kontinuitet i overvåking/observasjon av pasienten.»

* Administrasjonen har ikke lyktes i å gjennomføre en spørreundersøkelse blant de fødende, grunn oppgis å være at for få ønsket å bidra, og administrasjonen har dermed ikke med de fødendes evaluering i rapporten. Bunadsgeriljaen stiller spørsmål rundt hvor mye arbeid som ble lagt ned i å hente inn evalueringer? Vi har opplevd at de fødende ønsker å fortelle om sin opplevelse, også i media. Styret kan uansett ikke finne grunnlag fra brukerne som støtter direktørens uttalelse om at «det har gått bra» med sommerstenging.

Får styret innsyn i disse avvikene, og hvor er tallene for 2022? Styret må lete inn i en smal tabell for tiltakspakke 4 for å finne risikomomentene ved stenging listet opp, og disse er ikke omtalt i sakspapirenes dokument om forslaget, som at dette kan føre til problemer for elektiv virksomhet og fristbrudd. Lengre reisevei og mindre trygghet nevnes nederst i en kolonne. Men det som ikke nevnes i denne bortgjemte linja i en tabell i et vedlegg er kvinners og barns risiko. På grunn av avstandene på Helgeland er det transportfødsler hele året. Det koster for de fødende å stå fram med dette, men de gjør det likevel, og disse må dokumenteres i papirene og være synlig for styret:

* Fødsel i ambulanse på Helgelandsbrua med akutt sykt barn i transport fra Vefsn. Dokumentert i NRKs podkast «Exit bygda» sept.2021.

* Fødsel i båt 2015 for fødende fra Herøy, dokumentert av NRK juni 2019

Naturlig nok skjer dette også hver sommer under stenging, og sjansen for dette øker logisk nok når avstandene blir lengre. Siden sykehuset ikke selv ønsker å dokumentere utviklingen over år og brukernes opplevelser, vil vi her trekke fram et utvalg, der det fins dokumenterte eksempler på det mest alvorlige, som er helikoptertransport under aktiv fødsel, fødsel utenfor sykehuset og ikke minst fødsel på stengt avdeling som likevel åpnes for å ivareta mor og barns sikkerhet:

* Fødsel i ambulanse utenfor Korgfjelltunnellen for fødende fra Herøy. Dokumentert av NRK på nett jan.2019 og i nasjonal valgsending august 2019.

* Fødsel i båt 2021 for førstegangsfødende fra Herøy. Kvinnen har i samtale med oss fortalt om samtidighetskonflikt med flere fødende samtidig i båt. Ambulansebåten var innom Sandnessjøen og fikk med jordmor derfra, men pga. stengt fødeavdeling måtte båten videre. Fødsel skjedde i båt ved Nesna, og fødende måtte omlastes og oppleve at man selv og baby blir stroppet fast for ny transport i ambulanse fra Nesna til Rana.

* Transport i aktiv fødsel med helikopter for fødende fra Rana, dokumentert av NRK mars 2022

·* Fødsel på stengt fødeavdeling i Sandnessjøen. Dokumentert i boka «Barselbrølet», Manifest forlag 2022.

De ansatte er klart bekymret og kjenner til disse sakene. Tillitsvalgt for de ansatte i Rana, Kathrine Johansen uttalte i mars 2022 til NRK: «Vi har gjort det beste ut av situasjonen. Men jeg vil likevel si at det er alvorlige hendelser når noen opplever uønska transportfødsler. Og det er alvorlig å ha en sånn usikkerhet i svangerskapet».

Avdelingsjordmor i Sandnessjøen, Sølvi Hestnes uttaler i boka «Barselbrølet» at man bør planlegge for å holde avdelingene åpne, og at det ikke er noe å tjene på å holde dem stengte. De ansatte har også blitt kritisert av egen ledelse i Hsyk for å uttale dette offentlig.

Styret vedtok på bakgrunn av evalueringa å holde begge fødeavdelinger åpne sommeren 2022. Dette gikk ikke likevel på grunn av mangel på gynekolog-vikarer. Og her er også historikken manglende i underlaget til styret. Gunnlaugsdottir slo i 2021 fast at tilgang på gynekolog-vikarer er avgjørende. Hva har administrasjonen gjort de siste årene for å øke fokuset på rekruttering av gynekologer? Og kan det hende at administrasjonen nå bare flytter utgiftene fra føde til prehospitale tjenester, til hotellrom for fødende og til vaktordninger?

Det smerter oss mest at vi ikke kan se at Helgelandssykehuset er i kontakt med sine brukere. Har Frøyshov snakket med gravide kvinner på Helgeland? Har hun reist ut i øyene på kysten og diskutert tilbudet sykehuset har med brukerne, pasientene, de gravide? Har hun og styreleder Benjaminsen noen gang invitert til informasjonsmøter for befolkningen, som Benjaminsen lovte i møte med oss august 2020? Situasjonen er nå slik at brukerrepresentanten i Helse Nord uttrykker klar bekymring for sykehuset, og at Hsyk ikke jobber etter Høies vedtak. To år har gått, og vi opplever at Benjaminsen leder ferdigregisserte styremøter med lite rom til debatt før sakene bankes gjennom. Hva vil han gjøre i denne konkrete saken om nedstenging av tilbud en tredjedel av året?

Det er ingen andre akuttilbud som stenger en tredjedel av året. Det er farlig helsepolitikk. Det er farlig distriktspolitikk. Hsyk er nok et eksempel på en foretaksledelse som er mer lojal mot bunnlinja enn mot de fødende. Frøyshov har i denne saken vist at hun ikke kjenner Helgeland. Det haster med å få ansatt en ny leder som kan Helgeland, som setter sine ansatte fremst foran alt, som er interessert i regionen, som ønsker å løfte Helgeland ut av sykehuskrigen, inn i ei framtid der vi må ansette flere for å slippe innleie, ikke si opp folk, ei framtid der vi skal leve trygt og føde trygt, også om du bor utenfor regionsentrene.

Line Rønning Føsker

for Bunadsgeriljaen Ytre Helgeland