Det har blitt skrevet mye om problemene distriktene har med avfolking og fraflytting de siste årene. Og Sømna er blant kommunene som sliter med denne utfordringen.
Siden år 1951 har folketallet i Sømna gått ned fra litt over 2.600 innbyggere til i underkant av 2.000 innbyggere i år 2023.
Og ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil vi være rundt 1.892 innbyggere i år 2050, dersom SSBs mest sannsynlige alternativ, hovedalternativet, til folketallsutvikling holder mål.
Men er det egentlig noen vits i å forholde seg til folketallsprognosene? Folketallet svinger jo? De er jo bare spådommer, hvor treffsikre kan de egentlig være? Ja, det er riktig at folketallet svinger fra tid til annen. Men som man ser i den første grafen (Figur 1) er neste folketallstopp alltid lavere enn den forrige toppen.
Og når det gjelder treffsikkerheten til prognosene, er det viktig at man er klar over at når SSB lager prognoser, så kan man si at de lager prognoser lik som man skyter med hagle på skytebanen. Det er ikke bare ett hovedalternativ, men det kan være så mange som ni ulike alternativer som spår utviklingen i ulike retninger (figur 2).
Disse ulike alternativene beskriver ulike scenarioer for folketallsutviklingen.
For eksempel vil alternativet sterk aldring ta prognosene for folketallsutviklingen i en annen retning enn alternativet høy vekst vil gjøre. På den måten helgarderer SSB seg, dersom de ikke treffer på hovedalternativet, så treffer de kanskje på noen av de andre alternativene.
Totalt er det blitt publisert 14 framskrivinger for Sømna mellom 1996 og 2022. Tre av disse var ferdig utløpt i 2020/2021 mens en fjerde utløper snart i 2025. Disse har jeg kikket på, og det er flere ting som går igjen. For det første har hovedalternativet blitt nedjustert tre ganger, fra 2.254 innbyggere i 1996/2021-framskrivingen til 2.061 innbyggere i 2005/2025-framskrivingen, det vil si at forventningen til folketallet sin utvikling er blitt satt ned. For det andre – og til tross for at SSB har nedjustert forventningene flere ganger – så er Sømna sin folketallsutvikling til forveksling lik prognosene av de mer dystre slagene hos alle de fire framskrivingene. Da snakker vi prognoser som tilsier f.eks.: lav nasjonal vekst, høy sentralisering, sterk aldring og lignende. Dette går igjen i stort sett samtlige framskrivinger publisert fram til 2018. Men da begynner tallgrunnlaget å bli noe tynt, siden vi da kun har fem år med folketallshistorikk å sammenlikne med.
Oppsummert kan man si at det ikke er alle framskrivingene som treffer like godt, men der de bommer er det stort sett fordi de sikter for høyt med å ha litt for optimistiske framskrivinger.
Men kan man si noe om utviklingen framover basert på det vi vet i dag?
Man skal være forsiktig med å strekke trender for langt fram i tid, for man vet jo ikke om bunnen er nådd eller ikke. Dessuten har SSB nedjustert forventningene til folketallet flere ganger for å holde følge med den løpende folketallsutviklingen.
Men basert på de eldre prognosene sammenliknet med faktisk utvikling i folketallet. Og hvis forholdene forblir slik som de er i dag. Så kan det se ut som det for Sømna sin del er prognosene for "Sterk aldring", "Lav nasjonal vekst" eller "Lav innvandring" som er mest sannsynlig. Hvis det skjer, så kan vi i verste fall regne med å være mellom 1.825 og 1.694 innbyggere i 2050. I beste fall mellom 1.892 og 1.761 innbyggere (Figur 2).
Så kan man til slutt spørre seg om hvorfor det går så jevnt og vagt nedover. Her er det sikkert snakk om flere årsaker. Men jeg tror en del av årsaken ligger hos jordbruket. For det pågår fortsatt en effektivisering og rasjonalisering av jordbruket i dag, som har pågått helt siden etterkrigstiden. Robotfjøs og kombinert rundballepresse og pakker og mye annet, har gjort det mulig å produsere like mye eller mer med færre arbeidstimer. Dette reduserer behovet for arbeidskraft og dermed også behovet for folk. Dette ser man ved å for eksempel sammenlikne antallet melkebruk i dag med antallet melkebruk for tyve år siden, da var det dobbelt så mange melkebruk i Sømna. Men man legger nødvendigvis ikke merke til det, fordi det skjer så sakte og gradvis. Denne nedgangen kunne man ha motvirket, hvis det i samme periode hadde kommet til tilstrekkelig med arbeidsplasser i nye næringer. For eksempel Slåttøy transport, meieriet og AKVA group, for å nevne noen. Fiskeri kunne vært et interessant satsingsfelt, i og med at Sømna har havneanlegg fullt på høyde med andre fiskerianlegg i landsdelen. Dessverre har disse etableringene uteblitt, eller ikke vært tilstrekkelige for å dekke frafallet vi ser i Sømnas største sektor, jordbruket. Og dermed blir folketallsutviklingen og prognosene beklageligvis deretter.
Men husk nå på at dette kun er prognoser. Og liksom en pasient kan gjøre sitt for å bedre prognosen, kan også et lokalsamfunn gjøre det samme, det er jeg overbevist om. Framtiden er fortsatt åpen.
Steffen Hass
Kristian er valgt til ny bondelagsleder