Vi ønsker å synliggjøre at vi står sammen for å bevare alle elever i Brønnøy sin nærskole, slik skolestrukturen er i dag. For å unngå farlig skolevei, og bussing av elever, som er et folkehelsespørsmål. Hvem skal ivareta mengden busselever, og trygg skolevei på bussen? Årlig kjøres det kampanjer, der elever i større grad skal kunne gå, sykle eller sparke til skolen. Skoletråkk av Enova, Trygg Trafikk, Beintøff av syklistforeningen for å nevne noen av de nasjonale. Det som nevnes av disse er at elever som gis mulighet til en trygg skolevei, hvor de kan ferdes på egen hånd, ved å ta føttene fatt eller hive seg på sykkelen har flere fordeler. Der bedre helse, bra for miljøet og bedre læring nevnes som hovedpunkter.

Regjeringen ønsker (Meld. St. 33 (2016–2017) Nasjonal transportplan 2018-2029), som er vist til i «Brønnøy kommunes trafikksikkerhetsplan 2022- 2026», at det legges til rette for at 8 av 10 barn og unge skal velge å kunne gå eller sykle til skolen (se side 5). Samtidig står det som strategi og tiltak i planen at «Kommunen skal, arbeide målrettet for at flere går og sykler til skolen» (se side 10 og 13). Skal vi nå frarøve våre barn og elever i kommunen denne muligheten? Vi viser til at Brønnøy kommune er en del av Sunne kommuner, som fremmer helsefremmende stedsutvikling, helsefremmende skoler og at helse skapes der vi lever livene våre. Dette kommer tydelig frem i «Planbeskrivelse, plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Brønnøysund og omegn» (vedtatt 8.5.2023 K-sak 27/13) der det beskrives; «Vi har et særlig ansvar for tilrettelegging og normalisere aktiv transport inn i barnas hverdag» (se s. 3). En gjenganger i denne prosessen er manglende konsekvensutredning for samfunn. Kommunen må vurdere hvilke konsekvenser en endring i skolestrukturen vil ha for elevenes trygghet, trivsel og tilgjengelighet til skolegang, i et samfunns- og folkehelseperspektiv.

Bevare kvalitet på våre barns utdanning. I denne debatten har vi ikke hørt en eneste stemme som er misfornøyd med den utdanning deres barn får i Brønnøyskolen. Slik vi ser det, er det med den forslåtte fremdriftsplan umulig å ivareta smidige overganger for elever, foreldre og ansatte i skolen. Samtidig kan vi ikke tyde hva som er tenkt for å opprettholde kontinuitet og stabilitet i undervisningen. Fremdriftsplanen bærer preg av hastverk og manglende detaljstyring, for å kunne dra i land en vellykket pedagogisk plattform for våre håpefulle yngste. Igjen en manglende konsekvensutredning for samfunn. Kommunen må vurdere hvor ressursene skal hentes for å tette de aktuelle faglige hull og undervisning elevene har gått glipp av i omlegging av skolestrukturen.

En sammenslåing av våre to sentrumsskoler allerede fra høsten-2024, anser vi som kommende år med kaos, og særdeles utrygg skolevei for elevene det gjelder. En nedleggelse av Nordhus skole, der elevene flyttes over til BBU, vil gi overfylte klasserom om man skulle spare noe på flyttingen av elever. Slik vi ser det er nedleggelse og sammenslåing, som er foreslått sammen eller hver for seg, kun en besparelse om man fyller klasserommet med for mange elever per pedagog. Hvordan skal man med å spare inn lærerressurser, kunne sikre tilstrekkelig lærertetthet og tilgang på ressurser, og videre tilrettelegge for faglig utvikling i overfylte klasserom? Dette kan vi uttale, med bakgrunn i at vi er kjent med at det skal spares ytterlige millioner i oppvekst, ut over skolestruktur. Vi ser at stillinger som arbeider forebyggende inn i skolen står i fare for å bli kuttet, for at de lovpålagte skal bestå. Ifølge kommunens «Plan for et trygt og godt skolemiljø i Brønnøyskolen (2020- 2024)» skrives det; «Å opprettholde og å videreutvikle trygge og gode skolemiljøer krever et helhetlig, langsiktig og systematisk arbeid» (se s. 3). Vi viser til fremdriftsplan som ligger i høring del 2, hvor en omstrukturering ved sammenslåing av skoler og/ eller nedleggelse skal skje fra mars til august. 5 måneder, eller mer korrekt der skolen har 15 arbeidsuker, om man ser læreres arbeidsplan med avvikling av sommerferie og avspasering, før elevenes oppstart høst 2024. Igjen manglende konsekvensutredning for samfunn. Kommunen må vurdere tidspunkt og tidsbruk, ifht dagens elevtall i skolen, for å sikre kvalitet i undervisning og et trygt og godt skolemiljø for alle elever i kommunen.

Dette er et opprop til våre folkevalgte i Brønnøy, for å bevare alle våre Brønnøyelevers nærskole. La de yngste i befolkningen få ha sin trygge nærskole, i sitt nærmiljø som vil fremme bolyst i alle deler av vår kommune. La Brønnøy kommune være unik i å tilrettelegge for bolyst, barnefamilier, og tilflytting av denne befolkningsgruppen. BEVAR ALLE BRØNNØYELEVERS NÆRSKOLE!

Standpunkt i planlegging av fakkeltog, foreldregruppe

Marthe Hauan, Nordhus skole

Mariel Baustad Halvorsen, BBU

Katarina Einvold Kvaløy, BBU

Julie Slapø Moe, Kløvermarka barnehage og BBU

Laila Knygh Brekk, Kløvermarka barnehage og BBU

Linn-Anita Ø. Nilsen, Hilstad skole

Gro Estensen, Hilstad skole

Eva Moe, Salhus skole