Hei lesere og Anniken.

Fint å se bildet av ditt blide fjes, Anniken, og lese ditt freske innlegg!

Sikkert mange som savner deg her inne i "Hommelstøbygda". Du var og er ei freska; ei som tar ansvar. Du verden så mangt og mye du bidro med her inne, og særlig med barn og ungdom.

Jeg leste det samme som du i BA om ungdommen "ute" i Brønnøysund, som plaga folk med å ringe på dørene – for så å stikke av! Jaa, hvor er foreldrene og politiet?

Dette minnet meg om min egen barn- ungdomstid på 1950 og – 60 tallet. Når høsten kom og det var mørkt i Øst-Finnmark var det mye moro og lek utover kveldene. Tv-en var ikke kommer dit enda – heller ingen data/ internett.

Enkelte ganger fant vi på å ha det ekstra artig. Det var få som hadde dørklokker, men kork fantes nok i de fleste hjem.

Vi kjente jo alle folk omkring i fiskeværet og visste hvor det "passa godt" og hvem vi skulle ha det artig med. Korka ga en skikkelig god og gjennomskjærende lyd!

Den skapte straks en reaksjon innenfra. Hvis folk kom bort til vinduet og bare så ut og gikk bort igjen, så var vi snar med en ny runde- inntil vinduet eller døra gikk opp! Da ble det fart på oss. Såååå artig!

Om vinteren var det enkelte sure og grinete folk som vi oppsøkte; kasta store snøballer i stueveggen inntil gubben/-e kom ut og sprang etter oss. Siden snøskavlene var meterhøye der nord, sprang vi sjelden langt. Men ville vi ha det ekstra artig sprang vi langt bortover veien med gubben «i hælan» og visste at han ikke hadde sjanse til å nå oss igjen. Kjempeartig!

For noen år siden skulle jeg vise et barnebarn hvor smart og artig det var å gnikke på vinduan med kork. Dessverre måtte jeg gi opp! Nå til dags er korkan såå elendige at de er ubrukbar til sånn «høst- / kveldsmoro»!

Vell, Anniken, ta deg en tur innover til bygda, så kanskje du og jeg kan ha det litt artig utover høsten. Må visst leite fram noen gamle og gode korker!

Og når det er sagt, så ble det visst folk av meg også.

P.S. Til folk som "plages av ungdommen": Det kan være mulig å snakke med ungdommen sjøl – uten å klage til politiet.

Hilsen pensjonert politi

Beate Forbergskog

Beate Forbergskog følger opp Anniken Langfjords leserbrev om ungdommene som ringte på og stakk av på Salhus Foto: Karin Bremseth