Debatten som har pågått i Brønnøy det siste året, og som nå har tiltatt i styrke, vedrørende endring av skolestruktur har mange likheter med debatten som har pågått i Helse Nord. Bakteppet er det samme; dagens struktur er ikke økonomisk bærekraftig, hverken i Brønnøy kommune eller i Helse Nord. Kommunedirektøren i Brønnøy har pålagt oppvekst å spare 63 millioner i perioden 2024-27 (kilde: ordfører Siv Aglen, men dette tallet har stadig endret seg). Underveis i debatten har imidlertid vektleggingen vandret fra økonomi, til kvalitet i undervisningen og videre til bekymring for rekruttering av kvalifisert personell. Det samme har skjedd i Helse Nord. Fra å handle om økonomisk overforbruk til store rekrutteringsproblemer, og sist bekymring for ulikhet i kvalitet i helsetilbudet. Andre likhetstrekk på prosessene er tempoet og forankring. I Brønnøy skal vi nå stole blindt på fagfolkene og administrasjonen, de vet tross alt best. Når det stilles kritiske spørsmål til regnstykkene i utredningene, om tiden frem til høsten er tilstrekkelig for omstillingen og om man er villig til å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av skisserte løsninger blir dette avfeid. Her er vi prisgitt at presenterte «fakta» fra fagfolkene stemmer. Mantraet til vår nye ordfører er at nå må man være ansvarlige politikere, og at dette medfører å ta upopulære valg. Den optimale løsningen som presenteres lokalt og i Helse Nord er nedleggelse og sentralisering. Man sparer visstnok mest på nedlegging av Nordhus skole og kvaliteten på undervisningen øker proporsjonalt med jo større fagmiljøene blir.

Hva har debatten om skolestruktur påført Brønnøy kommune? Muligens en splittelse i befolkningen i en slik grad vi sannsynligvis ikke har sett i kommunen i nyere tid. Øyværingene var tidlig ute i prosessen med bekymring for hva en nedleggelse av Nordhus skole vil bety for samfunnet her ute. Nordhus skole har vært det største trekkplasteret for barnefamilier som vil etablere seg med hus og hjem på øya. Når man etablerer seg søker man først å dekke primærbehovene, og for barnefamilier er dette barnehage og skole. Nordhus skole er også motoren i all fritidsaktivitet som drives her ute. Vi har et veldrevet idrettslag med stadig økende medlemstall. Dugnadsånden i forbindelse med skole og fritidstilbud lever i beste velgående. Argumentene for å bevare Nordhus skole har vært mange, men jeg har ikke registrert i debatten at øyværingene har brukt argument med ønske om at barnefamilier i byen skulle få det verre i sin skolehverdag. Etter møte i formannskapet 15.02.24, der flertallet valgte å gå for modell 1.5 med innføring fra høsten 2025 har det eksplodert i lokalavisen. Det har åpenbart gått opp for byfolket at endringen av skolestruktur får konsekvenser også for dem. Nye, selvutnevnte, fagfolk har meldt seg på i debatten. Da var vi øyværinger ikke mye verdt, nå ropes det unisont om innføring av modell 4.0. Nå må vi legge følelser til side og la fornuften råde! Som om det ene utelater det andre. Legge ned Nordhus skole og sende +/- 100 elever inn i Brønnøyskolen, det vil gagne alle, kvaliteten på undervisningen vil skyte i taket. Selvsagt får vi alle faglærte lærere på Nordhus skole med på flyttelasset! Skoleveien for byelevene vil også bli tryggere ved nedleggelse av Nordhus skole, av- og påstigningssonen på Salhus skole vil føles større når 100 øyværinger kommer til byen! Polariseringen vi nå opplever i debatten vil jo selvfølgelig øke bolysten i kommunen og virke samlende på innbyggerne! Vår nye ordfører har jo brukt ordet bolyst flittig i media når det har passet seg sånn. Alt fra salg av spekemat i Storgata til frisbeegolf gjør underverker for bolysten. For de fleste er det ikke dette som skaper bolyst, men at primærbehovene er godt ivaretatt.

Registrerer at det er mye skremselspropaganda fra kommunedirektøren og oppvekstsjefen. Gjør vi ikke noe øyeblikkelig er det ille ute med oss. I intervjuet BA gjør med kommunedirektøren og oppvekstsjefen lørdag 17.02.24 er det lite som minner om Debatten på NRK. I Debatten blir man som regel grillet på sine standpunkter, i BA får man fritt leide til å krisemaksimere uten at oppfølgingsspørsmål stilles. Det har heller ikke vært debattert hvorfor vi har havnet i det uføret vi nå står i. Nedgangen i folketallet kom ikke høsten 2023. Trenger man den størrelsen man har i dag på kommuneadministrasjonen? Åpenbart kunne rådmannssaken og havnesakene vært håndtert på en bedre måte for kommunens innbyggere. Nå kan det også virke som man er på tur inn i ei ny hengemyr, på grunn av klønete håndtering av opsjonsavtalen med grunneierne til Toft næringsareal.

Brønnøy kommune sitt fokus burde nå være å se på hvilke muligheter man har: Hvordan kan man legge til rette for vekst og utvikling? Hva vil det si hvis noen av de store prosjektene det jobbes med kommer til utførelse? Hvilke synergier vil det gi? Det foreligger planer for nye boligfelt på Torgøya. Er nedleggelse av Nordhus skole da medisinen for å gjøre seg attraktiv for tilflyttere, nytt næringsliv og for vekst og utvikling? Skal man legge til rette for ny bebyggelse i Brønnøysund blir det med stadig større avstand til etablerte skoler, fordi nærområdene er «okkuperte».

Kanskje må man nå akseptere i Brønnøy kommune at det blir en periode med trangere kår, kanskje må man ta opp «forbrukslån» (ref. kommunedirektør) for å komme seg gjennom utfordringene. Så får man parallelt jobbe med det som kan påvirke bunnlinjen, bl.a. hvordan få ned sykefraværet i kommunen, hvordan påvirke overføringene fra staten (er jo samme partitilhørighet på politisk ledelse lokalt som sentralt), hvordan gjøre seg mer attraktiv for etablert og nytt næringsliv.

I Helse Nord valgte Marit Lind, Helse Nords administrerende direktør, etter en lengre diskusjon å trekke forslag til helhetlig plan for funksjons- og oppgavedeling. Kanskje Brønnøy kommune også må ta en fot i bakken. Kanskje når vi kommer ut på andre siden av de tøffe tidene har man et havbruksfond som finansierer store deler av oppvekstsektoren, eller vi har tilegnet oss andre inntekter. Hvorfor skal ikke vi kunne lykkes med det, når sammenlignbare kommuner rundt oss har fått det til?

Alternativet er å innføre modell 1.5 som kan sees på som et forstadium til modell 4.0. Da får man mer gradvis innføre overgangen til en ren barneskole og ren ungdomsskole, og gjøre seg nyttige erfaringer på områder det har vært reist bekymringer rundt.

Klarer man ikke over tid å snu den nedadgående trenden i elevtallsutvikling og økonomi i Brønnøy kommune vil nye tiltak melde seg. Inntil da lever jeg, på tross av utfordringene vi står ovenfor, sterkt i troen på at dette vil løse seg til det beste for samtlige beboere i Brønnøy kommune.

Jan-Stian Saltermark

Hjemflyttet øyværing