De fleste av oss voksne har gjennom oppdragelse og livserfaring lært at både det talte og skrevne ordet samt utførte handlinger til slutt må føre til en eller annen form for konsekvens. Dette er nyttig lærdom å ta med seg i livet; gjør du feil, så må du ta konsekvensen av det.

I mange måneder i løpet av siste året, har stedets lokalavis velvillig latt meg få spalteplass til å påpeke feil og mangler med det som jeg fortsatt mener er manglende forsvarlighet i saksbehandlingen av Sømna kommune sitt vedtak om å omdisponere demensavdelingen Nordstua til kontorformål.

Dette er tilstrekkelig belyst, så i dette innlegget vil jeg bare påpeke og understreke den fatale mangel på tenkning og innsikt i følgene av vedtaket; altså: konsekvensene.

De absolutt alvorligste konsekvensene blir selvsagt den dramatiske reduksjon i det kommunalt lovpålagte tilbudet til demente personer av Sømna befolkning.

I de individuelle planer som den enkelte beboer skal ha, inngår aktivitet i den utstrekning pasienten har nytte av dette. Til denne aktiviteten er Nordstua fra starten av tilrettelagt med golvplass og arealer til både fysisk utfoldelse og annen tilrettelagt aktivitet. Når dette blir brutalt fjernet, observeres fysisk aktive pasienter i hvileløs og formålsløs gange i den gjenværende korridor med et forpint og fortvilet uttrykk i øyne og kropp. Dette er demenspolitikk slik den var for 50, 60 og 70 år siden. Sømna kommune utfører dette med åpne øyne, og med øredøvende taushet bifaller de denne nedverdigelse overfor sine innbyggere til tross for klare advarsler.

Altså bli påstanden: "Kollektiv kommunal mangel på konsekvenstenkning."

Det neste punktet jeg vil rette oppmerksomheten mot, er på hvilken måte medarbeidere i den hjemmebaserte tjenesten vil oppleve sin nye hverdag. De praktiske problemene med trafikk og parkering av tjenestensbiler, er vel bare en liten del av dette. Jeg har god grunn til å anta at mange vil føle en viss beklemthet og kanskje en snev av både uro og dårlig samvittighet over at de av sin arbeidsgiver er beordret til å nærmest okkupere områder som bevisst er ment for å tjene den mest sårbare gruppe av kommunens innbyggere.

Altså blir påstanden også her: "Kollektiv kommunal mangel på konsekvenstenkning."

Jeg er voksen nok til å ta ansvar for det jeg sier og gjør, men spørsmålet som tvinger seg fram er:

Er Sømna kommune voksen nok til å innrømme de kommunale feilvurderinger som er gjort, og vil kommunen rette opp disse?

Sømna 21.10.2021

Arild Aune