Det saksforelegg som nå er sendt til styret om føden på Helgelandssykehuset (HSYK) og som skal behandles i styremøtet 19. januar 2023 bærer mange kjennetegn på at dette er en rigget sak og ikke en sak som er utredet. Det er Statens Utredningsinstruks som er den faglige rammen for slike utredninger som det er gjort et forsøk på. Et sentralt punkt er at man i slike analyser skal vurdere ulike alternativer opp mot hverandre. Det er ikke gjort. I stedet er det argumentert for at det å stenge føden på Helgeland i åtte uker i Sandnessjøen og åtte uker i Rana er noe av det mest lønnsomme som HSYK kan gjøre. Og selvfølgelig er det blitt enda mer lønnsomt enn da saken var oppe til behandling i styret forrige gang.

Etter at Helse Nord for i 2022 leverte et budsjettavvik på ca. én milliard kroner og HSYK på nærmere 200 mill. kroner er det uten videre klart at det måtte få noen konsekvenser, men at konsekvensene skulle være en stenging av føden som i til sammen 16 uker, fordelt med åtte uker i Sandnessjøen og åtte uker i Rana, hadde vi ikke kunnet drømme om. At dette er det mest lønnsomme tiltaket som kan iverksettes i HSYK nekter vi å tru. Derfor vil vi peke på to forhold som helt åpenbart er mer lønnsomt.

For det første har HSYK investert i et meget moderne distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund og som bare delvis er tatt i bruk. I forutsetningene for det distriktsmedisinske senteret var at ca. 80 prosent av de som kommer dit som pasienter vil bli ferdigbehandlet der. Så er det kjent fra pressen at dette senteret har under utvikling et nærmere samarbeid med sykehuset i Rana bl.a. når det gjelder ortopedi som tilsier at prosenten for ferdigbehandlinger kommer til å øke ytterligere. Man er derfor på den rimelig sikre siden når man legger 80 prosent til grunn. Det er ca. 13.000 personer på Sør-Helgeland som sogner til dette distriktsmedisinske senteret. Dvs. at ca. 13 000 x 0.8 = 10 400 pasienter vil kunne ferdigbehandles og ikke har behov for å besøke noe sykehus. Dette betyr at pasientgrunnlaget for sykehuset i Sandnessjøen reduseres tilsvarende fra ca. 39.000 personer til ca. 28.600 personer. Det tilsvarer en reduksjon på ca. 26,7 prosent. Når mer enn ¼ av pasientene er borte så må man med all rimelighet kunne forutsette at bemanningen ved det sykehuset som har mistet pasientene kan reduseres tilsvarende. For å være mer sikker kan vi anta at man ikke lykkes med en så stor reduksjon, men ca. 2/3 av den, dvs. ca. 18 prosent. Forutsetter man at bemanningen i Sandnessjøen sykehus er ca. 300 personer, så tilsvarer det ca. 54 årsverk. Setter man årsverkskost til en mill. kroner alt inklusive så snakker vi om en besparelse på ca. 54 mill. kroner per år, dvs. en besparelse som er ti ganger den besparelse som HSYK tar sikte på gjennom en ikke bærekraftig reduksjon i fødetilbudet.

En helt annen sak er at HSYK i sitt budsjett for 2023 ikke har tatt ut denne effektiviseringsmuligheten, en mulighet som for enhver økonom med en viss analytisk innsikt i faget vil anse som opplagt. Det viser vel i grunnen bare at også budsjettet for 2023 er rigget, noe de økonomiske resultatene utover dette året vil komme til å vise.

For det annet så er det flere som over flere år har reist spørsmålet om effektiviteten i de prehospitale tjenestene ved HSYK, uten at det foreligger noe svar på det, bortsett fra et utbrudd fra forrige administrerende direktør om at alt var i orden. Da er vårt enkle spørsmål, hvorfor er det fem ambulanser nord for Korgfjellet og ti ambulanser sør for Korgfjellet, pluss et helikopter i Brønnøysund og diverse ambulansebåter når folketallet nord og sør for Korgfjellet er omtrent på samme nivå. Strukturvedtaket til Bent Høie forutsatte at de prehospitale tjenestene skulle sees nærmere på Det er ikke gjort. Den saken lider samme vanskjebne som vedtaket om at det skal etableres et poliklinisk tilbud i Mosjøen når sykehuset der legges ned. Det er nå gått nesten tre år siden Bent Høies vedtak uten at det har skjedd noe som helst annet enn at det er brukt flere titalls millioner kroner på helt unyttige og unødvendige utredninger som plasseringen av et hovedsykehus i Sandnessjøen og som det ikke finnes noe regnestykke som viser at HSYK har bæreevne til og heller ikke har egenkapital nok til en slik investering.

ROS-analysen som er presentert holder heller ikke faglig, noe som understrekes av gynekolog og overlege ved HSYK Mo i Rana, Bente Hjelset, i en artikkel i Rana Blad søndag 15.01.2023. Der sier hun blant annet:

«– Alt henger sammen med alt. Å holde åpen gyn/fødeavdeling angår også kirurgisk avdeling. Vi gynekologer deltar i vurderinga av kvinner med kirurgiske lidelser knyttet til underlivet, som akutte magesmerter, for eksempel, og avgjør om det skal opereres eller ikke. Ved et akuttsykehus med akuttberedskap, skal det være gynekolog, sier Bente Hjelseth før hun legger til:

– Det snakkes om «Føden», men det er en gynekologisk avdeling også. Det er vanskelig bare å fjerne en del av dette, selv om det ikke snakkes like høyt om de gynekologiske pasientene. Dette handler om kvinnehelse, det er det jeg jobber med og er opptatt av.

Gynekologi er læren om normalfunksjon og sykdom i de kvinnelige kjønnsorganer, svangerskap og fødsel. Gynekologer er leger med spesialutdannelse i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

– Vi utfører gynekologisk kirurgi, rettet mot lidelser i underlivet, forklarer Hjelseth.»

ROS-analysen bærer preg av rigging, på samme måte som de økonomiske konsekvensene vi har vist til. Selve problemstillingene er stilt på en måte som skal bekrefte de svarene konstituert administrerende direktør og hennes medforfattere ønsker. Ingen negative konsekvenser som kan velte deres plan om stenging er vurdert nærmere. Behovet for gynekologer er, uavhengig av stenging, der hele tiden siden begge sykehusene er akuttsykehus med akuttberedskap og kravet der er at det skal være gynekolog tilgjengelig. Dette betyr at det ikke vil være noen endring i behov/ innleie av gynekologer ved begge sykehusene, og dermed ingen reduksjon i kostnader. Det har også vært, spesielt i Rana, brukt gynekologer som har lang erfaring med å jobbe sammen med avdelingen her. Det er også bekreftet, både fra personellet i Sandnessjøen og i Rana, at det ikke er mangel på jordmødre, noe som også motsier påstanden om økte kostnader i innleie.

Det er heller ikke noen gjennomgang i ROS-analysen av jordmorbemanningen i perioden det planlegges stengt. Hvem og hvordan tenkes det løst dersom jordmor må reise sammen med den gravide, for eksempel til Nordlandssykehuset, og en ny situasjon oppstår ved den stengte avdelingen. Har akuttmottakene den nødvendige kompetansen til å ivareta pasienten (for eksempel en fødsel), og har de ansatte ved akuttmottaket bekreftet ovenfor Frøyshov/ Grønvik/ Rølvåg at de selv føler seg kompetente nok til å ivareta en situasjon som kan oppstå, eksempelvis styrtblødning eller et nyfødt barn med helseproblemer. Dette ønsker vi dokumentert. Et sykehus må være klar til å ta imot krisetilfeller, noe en stenging ikke gjør.

I en vaktsituasjon, med jordmor i beredskapsvakt, vil det være en utkallingstid på 30 minutter. Hvordan tenkes det løst dersom jordmor er ute i et følgeoppdrag? Er det planlagt flere jordmødre samtidig i beredskapsvakt, eller er det kun en? Ved stengt avdeling vil det ikke være mulighet til å utkommandere jordmor slik det er mulig ved vanlig drift. Hvordan er dette tenkt løst? Dette er absolutt tenkbare situasjoner som må ha vært en del av ROS-analysen, og det er ikke dokumentert hvordan man ser for seg at slike situasjoner skal kunne håndteres.

I et leserinnlegg i alle avisene i regionen tilbakeviser de tillitsvalgte at de har fått muligheter til å være med på prosessen, noe som bryter med Arbeidsmiljølovens § 4.2, punkt 3: «- Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.»

Vi håper at styret i HSYK er seg sitt samfunnsansvar bevist og avviser hele saken. I stedet kan styret instruere administrasjonen i HSYK om at føden ikke skal stenges i det hele tatt, verken i Sandnessjøen eller i Rana og så la de to sykehusene få frihet til selv å rekruttere inn de vikarer som måtte være nødvendig for at føden begge steder skal holde åpent. Videre bør styret manne seg opp til å avvise innspillet fra Helse Nord om at det å stenge føden i åtte uker i Sandnessjøen og åtte uker i Rana er i samsvar med Bent Høies strukturvedtak. Vi ser på det utspillet bare som en del av den riggingen som mer og mer er blitt Helse Nord sitt varemerke.

Per Waage

Børge Hundnes