Denne uken gikk Brønnøy formannskap inn for heliumballongforbud på 17. mai, mens arrangørene av Sylterntrampen oppfordret til at de som går turmarsjen også plukker med seg det de måtte finne av søppel underveis. Det er små saker, men de er to av mange små tegn på at nordmenn har våknet opp når det gjelder plastbruk de siste årene.
Få ting er mer virkningsfullt enn film og bilder. Bildene av den syke hvalen som måtte avlives på Sotra februar 2017 gjorde noe med opinionen. Forskerne fant 30 plastposer i magen på dyret, som etter alt å dømme hadde hatt en smertefull død.
Siden den gang har det skjedd mye. Bevissthet rundt plastforbruk hadde inntil da i stor grad vært en sak for de få, for de spesielt interesserte. Siden har plukking av plastavfall nærmest blitt en folkebevegelse. Skoleklasser har plukket, et lokalt foretak har fått store mengder bort fra strandsonene rundt Torgnes og andre plasser og vi har sett dem langs veiene: Folk som får plasten bort fra skjærgård og natur.
For innerst inne er nordmenn et naturelskende folk. Vi har kanskje ikke vært de mest bevisste på forbruk av plastposer og annet, men vi setter stor pris på og bruker naturen rundt oss. Der skal det være fint – og trygt for dyr og mennesker. Engasjementet rundt dette er økende og ekte.
Vi er i en opprydningsfase, men det er åpenbart at det beste vi kan gjøre på lang sikt er å innrette forbruket slik at det rett og slett forbrukes mindre plast som senere må ryddes opp. Butikkjedene er i gang med å redusere plastemballasje-bruken. Det beste signalet forbrukerne kan gi dem er å velge varer som ikke er «overplastet» – stem med lommeboka. Også landbruket må ha en bevisst holdning til hvor mye rundballeplast som brukes og hvordan den tas vare på. Og hva med kunstbanene som sprer seg innen fotballen? Er det egentlig bra med anlegg som er basert på jevnlig etterfylling av plast?
Når man ser strandsonen full av plastavfall fra de siste 30 år forstår man at dette ikke kan fortsette. Heldigvis er det i ferd med å snu.