Sømna har i mange tiår fremhevet seg som ei svært driftig og dyktig jordbruksbygd takket være fremsynte og engasjerte bønder og medhjelpere. Dette engasjementet gjenspeiler også de mange etableringer i kommunen slik som pensjonistskolen, rehabiliteringen og meieriet, bare for å nevne noen av de mange.

For omtrent "noenogførti" år siden da Sømna Omsorgssenter ble bygget, ble det utvist den samme klokskap i tilrettelegging og planlegging av de forskjellige avdelinger, også en separat demensavdeling på grunn av de spesielle omsorgsforhold som denne sykdommen krever. Denne fryktelige sykdommen er det heller ikke i dag medisinsk botemiddel mot, og omsorgen er også et klart kommunalt ansvar, ikke statlig eller fylkeskommunalt.

Dette som har skjedd i Sømna, er et resultat av ideer, engasjement, ståpåvilje i motbør, innsikt, klok vurdering av fordeler/ulemper, konsekvenser osv. Dette kjennetegner sunt bondevett både etter mine og andre sine begreper. Når antallet kyr øker i fjøset, må bonden ta konsekvensen av det, og foreta nødvendig utbygging, eller foreta utbygging i påvente av økt besetning.

Men det som nå er i ferd med å skje innen demensomsorgen i Sømna, ser ut til å være det motsatte av sunt bondevett. Håndgripelige prognoser og pålitelige tall tilsier økt forekomst av demens i befolkningen, uvisst av hvilken grunn. Men i stedet for å tilrettelegge for denne økningen i Sømna i fremtiden, velger så kommuneadministrasjonen å omdisponere høyst påkrevet areale, (Nordstua) fra bruksområdet til demente beboere. Omdisponeringen gir kontorer og annen administrativ bruk.

Disse arealene er også i dag nødvendige for at kommunen skal kunne gi et bortimot fullverdig tilbud til dagens demente brukere. Det viser seg at innskrenkningen som allerede er foretatt har redusert kvaliteten på kommunens demenstilbud.

Jeg vil presisere at dette ikke er påstander preget av følelsesmessig påvirkning, men av fakabaserte og dokumenterbare forhold. Mine skriverier om dette vil forhåpentligvis gi beslutningstakere i kommunen (kommunepolitikerne) et mer nyansert syn på konsekvensene av de vedtak som er fattet.

Hvis det skulle vise seg at all denne omkalfatringen skyldes økonomi i kommunen (budsjettmessig underdekning?) så virker det nokså påfallende at det finnes kommunale penger til å bruke for å foreta denne hastverksomdisponeringen?

Etter min mening er ikke denne saken særlig preget av det sunne bondevett som hittil har vært svært fremtredende i den flotte kommunen vi bor i. Derfor ble overskriften på dette innlegget slik som den ble.

Derfor har jeg i lang tid nå avventet grundige, saklige og faglig velfunderte begrunnelser og forklaringer på de endringer som nå skjer.

Jeg (og mange andre i Sømna) venter i spenning.

Sømna 24.09.292

Arild Aune

Arild Aune Foto: Lisbeth Mikkelsen