Det spirer og gror i hele fylket for dagen. Rødkløver, fuglevikke, tiriltunge og øyenstein pryder veikantene. Hundekjeks, geitrams, høymole og tromsøpalme pynter opp i grøftene, mens kjempespringfrø sprer vakker, rødrosa farge langs bekker og fuktig skog.

Min santen er juli en herlig måned for oss som elsker blomster.

Men det er ikke alle disse som er like velkomne.

Naturmangfoldet har noen utfordringer som ikke kan overlates til naturen selv. En slik utfordring er utbredelsen av fremmede arter. For selv om Nordland bør ta imot alle som vil slå seg ned her med åpne armer, er det noen typer innvandring vi bør slå tilbake på.

Tromsøpalmen er den kanskje mest kjente fremmede plantearten på våre breddegrader. Arten stammer opprinnelig fra Kaukasus og Lilleasia. Den ble innført så tidlig som 1836 til Alta, men ble etablert skikkelig når den ble plantet i hager i Tromsø. Derfra har den spredt seg i og utgjør i dag en «svært høy risiko» i sitt lokalmiljø.

Lupinene er en annen plagsom innvandrer som sprer seg ukontrollert etter opprinnelig å ha blitt plantet ut som prydplante og bruk til jordforbedring. Tre av lupinartene utgjør ifølge Fremmedartslista høy risiko for naturmangfoldet.

Hovedproblemet med de fremmede artene er at de konkurrerer ut stedegne, ville planter med viktige økosystemfunksjoner lokalt.

Det er også essensielt at vi har en kraftig stemme for de siste naturskogene våre. Gjennom treslagsskifte utgjør fremmede arter en risiko også her, ikke bare i form av lutz og sitkagran, men også ved at norsk gran plantes der den ikke hører naturlig hjemme.

Statsforvalteren har både midler og kompetanse til å bekjempe de viktigste fremmede artene. Dette er en fin mulighet for kommuner og foreninger til å verne om sin nærnatur. Gjennom lokale handlingsplaner kan kommunene spre bevissthet i internt, ute blant entreprenører og hos folk flest. Bodø kommunes samarbeid med lokale lag og foreninger kan være et eksempel til etterfølgelse, og viser hvordan innsats mot uønskede arter ikke bare er bra for naturmangfoldet, men også kan styrke fellesskapet og dugnadsånden i lokalmiljøet.

De Grønne vil gi folk bedre liv, samtidig som vi reduserer presset på naturen. Vi vil redusere tapet av biologisk mangfold gjennom tiltak som fremmer naturopplevelser og bevaring, og lover å styrke innsatsen mot fremmede arter i kommunestyrer og fylkesting de neste fire årene.

Katja Poriaz-Hjertaas, Hadsel

Andrekandidat til fylkestinget for Miljøpartiet De Grønne

Kaja Langvik-Hansen, Sortland

Femtekandidat til fylkestinget for Miljøpartiet De Grønne