Den påtroppende Oljefond-sjefen Nicolai Tangen er i hardt vær. Denne gangen er det sterkere vind enn de to vindkulene etter ansettelsen. At han blandet seg inn i politikken da han kom med en uttalelse om arveavgift blir feil, men tilgivelig. Uttalelsen falt i en sammenheng om hva som var best for hans egne barn. Det har også vært skrevet om Tangen-investeringer i skatteparadiser. Tangen må sørge for at han plasserer sine verdier i tråd med norsk lov og de etiske standardene til Oljefondet han skal lede.

Tangen ble headhuntet til stillingen og sto aldri på noen søkerliste. Både jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen og Erik M. Boe, professor emeritus ved institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo mener at offentlighetsloven er blitt brutt. Her bør Sivilombudsmannen sette skapet på plass, slik at det er siste gang vi opplever dette. Søkerlister skal være reelle lister over kandidater til en stilling, og de bør oppdateres når noen reelt sett er søkere, slik at det er full åpenhet om ansettelsesprosessen i ettertraktede stillinger som dette.

Men nå stormer det rundt Tangens «drømmeseminar», som han arrangerte i fjor høst. Han satte sammen et faglig program, engasjerte selveste Sting til den musikalske underholdningen og fløy inn rundt 150 samfunnstopper til USAs østkyst. Blant deltakerne var avtroppende Oljefond-sjef Yngve Slyngstad, daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Nå går debatten om hvem som betalte hva, og det er en nyttig gjennomgang. Offentlig ansatte skal vokte seg for hva de mottar og påspanderes. I etterkant har enkelte funnet ut at dette burde de betalt selv, det viser at det har vært nyttig å se på dette.

Det er bra at mediene setter søkelyset på hva som skjer i elitens lukkede sirkler. Samtidig skal vi ta med oss i denne debatten at de fleste bransjer har sine treff og samtaler, så det er ikke uvanlig at søkere på en liste kjenner hverandre eller har truffet hverandre før. Det er lov å treffes, og det er lov å snakke sammen. Tangen var ikke søker da han traff sine bekjente i norsk finansnæring, og han er ikke blitt ansatt av sin forgjenger. Det er ingenting som tyder på at Nicolai Tangen ikke var kvalifisert for stillingen eller at han har kjøpt seg til den. Det vi ser nå er en «utlufting», hvor man ser på hva som har skjedd. Det er sunt, men der har så langt ikke kommer fram noe som tyder på at Tangen må gå av. Men enkelte andre kan godt se på sine rutiner for offentlighet og for hva de påspanderes.