Det har allerede kommet mange viktige innspill i diskusjonen mot nedleggelsen av Nordhus skole. Enda et innspill mot en nedleggelse, er dette med verditapet på boligene til familier bosatt på Torgøyan.

Etter å ha vært i kontakt med flere forskjellige eiendomsmeglere og sjekket deres erfaringer med verditap på boliger som en konsekvens av nedlagte nærskoler, er det kommet frem til at et forsiktig estimat på verditap per bolig sognende til Nordhus skole vil være på ca. 10 prosent. Større boliger vil ha større verditap, mindre boliger noe mindre.

Det er 782 adresser på Torgøyan. Noe av dette er fritidsboliger, men om man for eksempel tar utgangspunkt i 600 boliger med 250.000 kr i verditap per bolig (forsiktig estimat), vil vi som har boliger sognende til Nordhus skole lide et verditap på til sammen 150.000.000 kroner.

Dette er betydelige beløp og svært alvorlig for oss som er bosatt på Torgøyan. Har Brønnøy kommune tatt med dette i regnestykket (et regnestykke som for øvrig burde få se offentlighetens lys) når de har utredet endringer i skolestrukturen?

Dette vil kunne føre til kraftig svekket kjøpekraft i en periode der kjøpekraften allerede er svekket på grunn av inflasjon og rentehevinger, noe som igjen vil påvirke handelsstanden og etter hvert også alle innbyggere i kommunen. Det vil også føre til tap av eiendomsskatt og en nedgang i personskatt, som igjen vil koste kommunen økonomisk.

Men kanskje viktigst av alt: Brønnøy kommune har de siste årene hatt en betydelig økning i andelen av husholdninger som kan defineres som lavinntektshusholdninger. Spesielt andelen barn og unge som lever i lavinntektshusholdninger har økt.

På grunn av det store verditapet er det grunn til å tro at det etter en eventuell nedleggelse nå vil bli enda flere "lavinntektsfamilier", eller familier som strever økonomisk på grunn av høy belåningsgrad og eiendom som drastisk har falt i verdi.

Barn i lavinntektsfamilier eller familier som strever økonomisk har høyere risiko enn andre barn for en rekke påkjenninger i oppveksten og negative konsekvenser senere i livet. De har for eksempel økt risiko for å oppleve mobbing, utfordringer på skolen, dårligere fysisk og psykisk helse, trangere og dårligere boforhold, hyppigere flytting og mindre vennekontakt.

Barn i lavinntektsfamilier er også mer sårbare når tilgangen til felles arenaer som barnehage, skole og fritidsaktiviteter begrenses.

Har kommunen utredet de økonomiske konsekvensene av dette?

En annen utfordring verditapet muligens vil ha, er økte helseutfordringer. Forskjellen i andeler som rapporterer om helseproblemer mellom den rikeste og fattigste tidelen i befolkningen, er på 20–25 prosentpoeng. Man vil med bakgrunn i dette etter hvert kunne forvente økt trykk- og økte utgifter i helsetjenestene.

Det er flere nyinnflyttere på Torgøyan de siste årene. Mennesker som har flyttet tilbake til hjemplassen, som har tatt opp lån og kjøpt hus, og som ved en nedleggelse av skolen muligens vil se egenkapitalen de har investert i bolig, gå opp i røyk. Kanskje var ikke beslutningen om å flytte hjem så lur likevel?

Det er fort gjort å se seg blind på noen raske millioner spart i et budsjett når man må gjøre innstramminger, men kan det tenkes at en nedleggelse av Nordhus skole på sikt vil kunne ha negative økonomiske, psykososiale og helsemessige konsekvenser for oss som bor på Torgøyan? Og etter hvert også for alle i kommunen?

Brønnøy kommune må utrede hva det helhetlig vil koste å legge ned Nordhus skole, i tillegg til hva kommunen isolert sett sparer. Går regnestykket i pluss?

Aina Ebbesen