Noe av det fine med Brønnøysund, er alle turvegene som er så lett tilgjengelige. Ikke minst vegene til Klubben og rundt Svarthopen er fantastiske. Her kan en spasere eller jogge, langt eller kort. For oss som ofte er på tur med rullestol, har dette området virkelig betydd noe for livskvaliteten.
Men det siste året har noe blitt forandret. Antakelig er det iveren etter å gjøre vegene vakre som er motivasjonen for endringen. I alle fall er det kjørt på grov singel. Antakelig kalkstein fra Velfjord. Den lyser opp og er nydelig å se på. Og for ‘dem som kan gå på egne bein, er det helt greit. Men jeg vil tro at å gå der med barnevogn kan bli tungt. For folk med rullator tror jeg det også blir vanskelig. Og for rullestolbrukere har det faktisk blitt helt umulig. De små framhjulene graver seg ned I singelen og det blir bråstopp. Til nød kan en komme seg fram ved å dra rullestolen baklengs. Men det var vel ikke det som var tanken med turvegene.
Det er noe som heter «universell utforming». Det betyr at også de som ikke kan gå I trapper eller bruker hjul, har samme mulighet for ferdsel som alle andre. Alle offentlige bygg og bygg som brukes av allmennheten, er lovpålagt universell utforming. Der har vi gjort et lite framsteg. Også I Brønnøysamfunnet. Jeg vet ikke om samme regelverk gjelder for turveger. Men å gruse turvegene slik at en gruppe mennesker som fra før av har begrensede muligheter, blir utestengt, det er å gå feil veg. Eller sagt på en annen måte: det er å bli dradd baklengs inn I framtida.
Even Borch