Vi viser til departementets brev av 23.11.2021 der Samferdselsdepartementet vil få «gjennomført ei vurdering av marknadsgrunnlag, lønsemd og positive ringverknader ved ei eventuell utviding av rullebanelengden til 2400 meter» på planlagt ny lufthavn i Mo i Rana.

Innledningsvis vil vi påpeke at de politiske partier på Stortinget ikke fulgte opp egne vedtatte retningslinjer for investeringsprosjekt som overstiger 1 milliard kroner (KS1). Statens prosjektmodell stiller krav om utarbeidelse av behovsanalyse, overordnet strategidokument, overordnet kravdokument og alternativanalyse som beslutningsgrunnlag for regjeringens valg av hvilke konsept som skal videreføres. I tilgjengelige rapporter fremkommer det at disse retningslinjene ikke er fulgt.

I denne sammenhengen ønsker vi å minne om at Urbanet Analyse på oppdrag fra Samferdselsdepartementet i 2015 utførte en grundig analyse av konsekvensene ved en eventuell endring av lufthavnstrukturen på Helgeland. Vi mener en oppgradering av denne analysen vil kunne være av stor betydning for den vurdering som departementet vil utføre.

Stortinget har lagt til grunn at bygging av ny lufthavn i Rana ikke skal overstige 3,3 milliarder kr, inklusive 600 millioner i lokalt bidrag. Konklusjonen fra Urbanet Analyse viser at bygging av ny storflyplass i Rana er samfunnsøkonomisk ulønnsomt dersom investeringskostnadene overstiger 1.168 milliarder kr (2015-tall), noe som altså er langt under halvparten av statens del av kostnaden til Hauan-flyplassen på 3,3 milliarder kr (2021). Vi siterer fra hovedrapporten:

«Bygging av Hauan uten samtidig nedleggelse av Mosjøen Lufthavn er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom de beregnede investerings- og avviklingskostnadene ikke overstiger 1168 millioner kroner. Bygging av Hauan med samtidig nedleggelse av Mosjøen er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom investering og avvikling ikke overstiger 854 millioner kr. (Hovedrapporten s. XVI)(Understreket her)

Urbanet Analyse forklarer prisforskjellen slik:

«Hovedgrunnen til dette er at på en gjennomsnittlig reise fra Mosjøen influensområde så øker tilbringerkostnadene med bil til en annen lufthavn enn Kjærstad mer enn den tilsvarende kostnadsreduksjonen som følge av et forbedret flytilbud mellom Hauan og sørgående destinasjon utenom Trondheim.» (s. XVII)

Urbanet Analyse kom dessuten fram til at avstanden til en storflyplass på Hauan utenfor Mo i Rana blir for stor til at dette flytilbudet blir attraktivt for våre innbyggere i Vefsn og Alstahaug:

«Avstanden fra Mosjøen og Sandnessjøen influensområde til Hauan blir ifølge våre analyser for lang til å utløse et flytilbud som vil gjøre det mer attraktivt å bruke denne framfor egen lufthavn på en gjennomsnittlig flyreise.» (s. XVII)

Utredningen viser også at en eventuell storflyplass i Rana ikke vil gi nevneverdige positive ringvirkninger for resten av Helgeland:

«Sysselsetting og verdiskaping knyttet til de direkte og indirekte effektene vil dermed i stor grad tilfalle områdene rundt Hauan, altså Mo i Rana. I alternativet der Kjærstad legges ned vil det være negative virkninger i og rundt Mosjøen.» (s. 53)

Også Avinor taper på bygging av Hauan:

«I alternativet hvor Hauan bygges og Kjærstad opprettholdes øker kostnadene mer enn inntektene og Avinors driftsunderskudd forverres med 33,8 millioner kroner i 2025 sammenlignet med videreføring av dagens lufthavnstruktur.» (s. XI)

Sykehuset i Mosjøen er uten fødeavdeling og kirurgisk akuttberedskap. Om forsvarligheten ved å ha et så redusert sykehustilbud for befolkningen på indre Helgeland, uttalte helseminister Anne Grete Strøm-Eriksen til Stortinget 4.12.2009:  «Mosjøen har egen kortbaneflyplass. Ambulansefly er egnet for transport til større sykehus.» Ifølge Urbanet Analyse går pasientreisene med ambulansefly fra sykehusene på Helgeland (Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana) i all hovedsak til Universitetssykehuset i Tromsø (UNN) og Nordlandssykehuset i Bodø.

I 2015 utførte også Møreforsking en analyse, bestilt og betalt av Mo Industripark AS, Nova Sea AS og Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS. Møreforsking legger til grunn at alle fritidsreisende og halvparten av de forretningsreisende som i dag bruker Sandnessjøen Lufthavn, vil ta fly fra Polarsirkelen lufthavn i Rana. I tillegg antar Møreforsking at alle passasjerer fra Mosjøen til Oslo og flyplasser sør for Trondheim, inngår i trafikkgrunnlaget for Polarsirkelen Lufthavn. Dermed forsvinner passasjergrunnlaget både for Sandnessjøen Lufthavn og Mosjøen Lufthavn. (Møreforskningens notat, pkt. 3.5.1).

I 2015 vurderte Urbanet Analyse passasjergrunnlaget for storflyplassen på Hauan slik: Passasjergrunnlaget tilsier at direkteruten til Oslo bør betjenes av et Dash-8-Q400 fly (78 seter) eller annet fly med lignende setekapasitet et godt stykke ut i prognoseperioden 2025–2055. Dersom prognosene for 2055 slår til, er det ved nedleggelse av Mosjøen lufthavn grunnlag for å sette inn et lite jetfly (ca. 125 seter) på ruten til Oslo. (s. VI)

Vi er selvfølgelig klar over at den politiske ledelse i Rana vil hevde at denne passasjer-prognosen ikke gjelder fordi man har planer om å bygge en batterifabrikk i Rana. Men også våre kommuner har stort behov for å beholde flyplass-tilbudet, blant annet av hensyn til nye bedriftsetableringer. Helse Nord har bestemt at hovedsykehuset skal ligge i Sandnessjøen. I Mosjøen planlegges nå store næringsetableringer der Norsk E-Fuel etablerer fabrikk som skal produsere syntetisk drivstoff, selskapet Gen2Energi skal bygge en hydrogenfabrikk, Bergen Carbon Solution vil etablere seg for å produsere karbon-nanofiber, og deres datterselskap Carbon Development Solution skal etablere eget forskningsmiljø tilknyttet dette i Mosjøen. Det vil være særlig uheldig for disse nyetableringene og det nye hovedsykehuset at Staten velger å bygge en storflyplass i Rana som i realiteten betinger nedleggelse av flyplassene i Sandnessjøen og Mosjøen på kort eller lengre sikt.

Minner også om at verdiskapning som følge av havbruksnæringen i kommunene Herøy og Dønna på Helgelandskysten er på over 7 milliarder kr pr. år og er dermed større enn dagens verdiskapning i Mosjøen og Rana.

I forordet til utredningen fra september 2015 skriver Urbanet Analyse at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved endret lufthavnstruktur på Helgeland bør vurderes ved oppdaterte beregninger. Vi ber Samferdselsdepartementet følge opp denne oppfordringen fra Urbanet Analyse om oppdaterte beregninger.

Oslo Economics (Januar 2021på oppdrag av AVINOR) Konklusjon: «Den samfunnsøkonomiske analysen gir et samfunnsøkonomisk tap på 1,0 milliarder kroner i netto nåverdi. Basert på en samfunnsøkonomisk vurdering frarådes derfor prosjektet ny lufthavn i Mo i Rana», skriver Oslo Economics. Forutsetningen er en kostnad på 2,3 milliarder kr beregnet av Avinor, og et passasjergrunnlag på 36.000, altså Rana-regionen. (s. 4)

Vi minner i denne sammenheng om at Stortingets transportkomité, under ledelse av Nikolai Astrup (Høyre), vedtok en merknad i juni 2017 om at flyplassene i Sandnessjøen og Mosjøen skal bestå etter at storflyplassen i Rana er bygd. Stortinget sluttet seg til merknaden. Stortinget bekreftet dette i et enstemmig vedtak 11. juni 2021:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at lufthavnene i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund består etter utbyggingen av ny flyplass ved Mo i Rana.»

Konsekvensen av Stortingets to vedtak er at passasjergrunnlaget for ny storflyplass i Rana blir om lag 36.000 innbyggere, altså et altfor lite passasjergrunnlag ifølge analysene fra både Urbanet Analyse og Oslo Economics.

Elektrisk drevet fly på kortbanenettet

Avinor og Luftfartstilsynet har utarbeidet «Forslag til program for introduksjon av elektrifiserte fly i kommersiell luftfart» (mars 2020), utarbeidet av Avinor og Luftfartstilsynet står det i pkt. 1.3.

«For å sikre et fortsatt godt transporttilbud i Norge er det i Norges egeninteresse – både med en miljø-, klimamessig- og en samferdselspolitisk begrunnelse – at det utvikles null- og lavutslippsfly som kan trafikkere det unike norske kortbanenettet og er tilpasset norske værforhold.»

Om betydningen av kortbanenettet står det i programforslagets pkt. 4.6.3.:

«Kortbanenettet er et resultat av en distriktspolitisk satsing over mange år og bidrar til å sikre bosetting, næring, et godt helsetilbud og forsvar i hele landet. Målet var at en skulle kunne komme seg til og fra regionsentrene på én dag. For mange av distriktene er det ingen hensiktsmessige reisealternativer i dag eller på kort og mellomlang sikt. Etter hvert som forventningene til redusert klimafotavtrykk øker, og kostnadene for klimagassutslipp kan forventes å øke, er det derfor viktig at null- og lavutslippsløsninger introduseres på kortbanenettet så raskt som mulig.» (s. 20)

I slutten av oktober 2021 ble det kjent at Widerøe planlegger å ha sitt første elfly i kommersiell drift på kortbanenettet allerede i 2026. I den anledning uttalte selskapets administrerende direktør, Stein Nilsen:

«En grønn revolusjon er i gang i luftfarten. Den teknologiske utviklingen går mye raskere enn vi klarte å forestille oss for bare to år siden. I denne omstillingen kan Norge med sitt kortbanenett ta en nøkkelposisjon.» (Kilde: osloairport.com)

På denne bakgrunn vil det – etter vår oppfatning – være svært uheldig å foreta en ulønnsom samfunnsinvestering som framtvinger nedleggelse av kortbaneflyplassene i Mosjøen og Sandnessjøen i favør at tunge forurensende jetfly fra en storflyplass i Rana, noe som også forutsetter biltransport av passasjerene fra kommunene Alstahaug og Vefsn med omegn.

Oppsummert:

Som ordførere på Helgeland, vil vi på dette grunnlaget gi uttrykk for følgende bekymringer:

* Bygging av storflyplass i Rana-regionen med 34.600 innbyggere vil på sikt føre til nedleggelse av kortbaneflyplassene i Sandnessjøen og Mosjøen fordi passasjergrunnlaget for ny storflyplass i Rana er for lite, slik både Urbanet Analyse, Møreforsking og Oslo Economics har påpekt.

* En nedleggelse av flyplassen i Sandnessjøen vil få store negative konsekvenser for driften av hovedsykehuset for Helgeland. Fra denne regionen vil biltransport til Hauan i Rana forlenge reisetiden for akutt syke pasienter som må overføres fra hovedsykehuset i Sandnessjøen til Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN, eller annet større sykehus. I dag går slik transporter med fly eller ambulansefly fra Sandnessjøen Lufthavn.

* En nedleggelse av flyplassen i Mosjøen kan få alvorlige konsekvenser for pasienter som sykehuset i Mosjøen ikke kan behandle uten akuttberedskap og fødeavdeling, og som må fraktes til større sykehus. I dag går denne type transporter i hovedsak med ambulansefly til UNN i Tromsø fra Mosjøen Lufthavn.

* Nedleggelse av flyplassene i Mosjøen og Sandnessjøen vil gi flypassasjerene betydelig lengre veg med bil/buss fra Sandnessjøen og Mosjøen til Mo i Rana, tur og retur. Som Urbanet Analyse har påvist, øker tilbringerkostnadene med bil til annen lufthavn enn Mosjøen mer enn den tilsvarende kostnadsreduksjonen som følge av et forbedret flytilbud mellom Hauan og sørgående destinasjon utenom Trondheim. Ettersom det er lengre kjøreavstand mellom Sandnessjøen og Hauan enn mellom Mosjøen og Hauan i Rana, er det all grunn til å anta at dette også vil gjelde for passasjerer fra Sandnessjøen og omkringliggende øysamfunn med betydelig verdiskapning innen turisme, fiske og havbruk uten fastlandsforbindelse vil få det betydelig verre.

* Nedleggelse av flyplassene i Mosjøen og Sandnessjøen vil være svært uheldig for planene om å skape utslippsfri luftfart på Helgeland ved elektrifisering av kortbanenettet. En slik nedleggelse vil også føre til betydelig mer tilbringertransport med bil og buss fra Midt-Helgeland til og fra Hauan i Rana.

* I forordet til utredningen fra september 2015 skriver Urbanet Analyse at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved endret lufthavnstruktur på Helgeland bør vurderes av oppdaterte beregninger. Vi mener det er en oppfordring som absolutt bør følges opp av Samferdselsdepartementet.

Vi viste innledningsvis til manglende KS1 og departementets planer om å gjennomføre «ei vurdering av marknadsgrunnlag, lønsemd og positive ringverknader ved ei eventuell utviding av rullebanelengden til 2400 meter». Vi oppfatter Urbanet Analyses utredning slik at det ikke er passasjergrunnlag for en rullebanelengde på 2200 meter, og følgelig heller ikke for 2400 meter. Ethvert flyplass-prosjekt uten tilstrekkelig passasjergrunnlag på det nordlige Helgeland vil være et insitament for nedleggelse av flyplassene i Mosjøen og Sandnessjøen på kort eller lengre sikt, noe som vil være meget uheldig for samfunnsutviklingen sør for Korgfjellet.

På dette grunnlag er det ønskelig at Samferdselsdepartementet tar inn i sine vurderinger de analyser som ligger til grunn i utredningen fra Urbanet Analyse fra 2015 og kompletterer disse med nye data fram til 2022 i tråd med anbefalingen i forordet til rapporten fra Urbanet Analyse. Det vil gi departementet en betydelig mer nyansert tilnærming til dette storflyplass-prosjekt som, slik det framstår i dag, vil få langsiktige negative konsekvenser for kommunene sør for Korgfjellet, der et flertall av befolkningen på Helgeland bor.

Med vennlig hilsen

Berit Hundåla

Ordfører i Vefsn kommune

Peter Talseth

Ordfører i Alstahaug kommune

Nils Olav Jenssen

Ordfører i Dønna

Elbjørg Larsen

Ordfører i Herøy

Torhild Haugann

Ordfører Vevelstad kommune

Ivan Haugland

Ordfører i Leirfjord kommune

Ellen Schjølberg

Ordfører i Grane kommune

Liv Marit Reitan

Ordfører i Sømna kommune

Eilif Trælnes

Ordfører i Brønnøy kommune

Andre Møller

Ordfører i Vega kommune

Britt Helstad

Ordfører i Bindal kommune