Som lærer har jeg etter en rekke år i yrket blitt vant til at alle har en mening om hvem jeg er, hva jeg gjør, og hvordan jeg gjør jobben min. At jeg har blitt vant til det, betyr ikke at det ikke oppleves sårende og slitsomt å forsvare seg i ulike sammenhenger. De siste månedenes skolestrukturdebatt har føyd seg inn i rekken, men nå har alle en mening om hvor jeg skal jobbe, hvor mange elever jeg skal ta hånd om og ikke minst hvordan jeg kan yte bedre for å øke «kvaliteten» på arbeidet jeg gjør. En profesjon som tok meg fem år på universitet og høyskole, er altså ikke verdt noe som helst. I alle fall ikke i denne debatten, for det er ingen som har spurt verken meg eller mine kollegaer om modell 4.3. Modellen som over natta har blitt presentert som en «fasit» på alle problemer i oppvekstsektoren.
Etter å ha fulgt debatten tett i månedsvis blir jeg både skremt, lei meg og fortvila på min egen og mine kollegaers vegne. Det snakkes «over hodene» på oss om kvaliteten på arbeidet vårt, og ikke i positiv forstand, men ekstremt negativt. Det settes rett og slett spørsmålstegn på om vi gjør jobben vår, og vi får også skylden for andel uføre i Brønnøy. Det ropes i kommentarfelt «at alle har krav på faglærte lærere». Som om de «ufaglærte» ikke er verdt noen verdens ting. Vi er faktisk avhengige av de ufaglærte for å få jobbhverdagen vår til å gå opp, de gjør en god jobb og de har i tillegg et genuint hjerte for å jobbe med barn. Er det noen av dere som roper som har fått med dere lærerflukten? Er det noen av dere som roper som er klar over vikarmangelen og lærermangelen vi har i Brønnøy kommune? Vi som jobber på gulvet vet! Skoleeiere og mange synsere «tror» modell 4.3 er løsning på akkurat dette.
Men mens denne debatten raser spør jeg: Når kommer disse skoleeierne, som de kaller seg, å snakker med oss som jobber på gulvet; lærere, fagarbeidere og ufaglærte? Hvor er oppvekstsjefen når vi trenger en støttende leder som forsvarer oss? Hva tror dere denne debatten gjør med arbeidsmiljøet vårt? Konflikten er med på arbeidsrommene, hva gjør dette med trivselen? Motivasjonen? Sykefraværet? yrkesstoltheten? arbeidsmoralen? Ikke minst hva gjør dette med lysten til å jobbe videre hos de «ufaglærte»? Hva med læreren som ikke ønsker å jobbe på ei stor skole? Slutter han eller hun? Hva med han eller hun som ikke orker disse omrokeringene og heller velger å gå av med pensjon, før tida?
Kjære skoleeiere har dere glemt oss? Har dere glemt hva et godt arbeidsmiljø betyr? Har dere glemt at som arbeidstager har vi krav på å føle oss trygge? Hvor er forutsigbarheten? Hvor er støtten, når vi får høre at vi gjør en dårlig jobb? Tror dere virkelig dette er veien å gå for å rekruttere flere lærere til Brønnøy kommune? For å øke kvaliteten?
Karina Lande
Adjunkt og Newtonlærer for Brønnøy kommune
