Vi var mange som trakk et lettelsens åndedrag da både Rødt og SV sine medlemsmøter korrigerte sine kommunestyrerepresentanter ved å ta avstand fra fellesuttalelse med Ap vedrørende skolestrukturen i Brønnøy kommune. Men det gikk ikke lengre enn til neste utpust før man skjønte at kampen i realiteten allerede er tapt, og at vi nå sannsynligvis er utsatt for en skinnprosess der utfallet er gitt. Med eventuelle justeringer i forhold til hvor ungdomsskolen skal ligge, og trinnstørrelsen 1.–4 eller 1.–7 ved skolene Nordhus, BBU og Salhus, er det tydeligvis ikke annet som skal vurderes.

Å tukle med nærskolen, er å tukle med identitet, tilhørighet og trygghet til både elever, foreldre og lærere. Det skaper ofte bråk, uro, engasjement og utrygghet. Dette er forutsigbart, og med den viten er det noe jeg undrer over med hensyn til hvorfor prosessen har vært så dårlig.

Det burde faktisk gi skoleeier/kommunestyrerepresentantene et kraftig varsko når fagforeningene trakk seg ut, og ikke kunne stå inne for materialet som skulle ut på høring. Fagorganisasjonene er den viktigste suksessfaktor for at omstilling skal gjennomføres på en best mulig måte. Allerede her burde prosessen vært satt på pause!

I stedet har kommunedirektør og oppvekstsjef blitt ført fra skanse til skanse ved at økonomiargumentene er marginaliserte, kvalitetsargumentet gjorde folk og ansatte sint og forvirra. Nå til sist har argumentene dreiet til behovet for å gjøre noe av hensyn til styrkede fagmiljø, robuste og bærekraftige skoler, og stordriftsfordeler.

Dette blir oppfattet som udokumenterte påstander, hersketeknikker i det som virker å ha utviklet seg til et prestisjeprosjekt.

Det at kommuneledelsen ene og alene benytter sin definisjonsmakt over kvalitetsbegrepet i skolen, virker som en ansvarsfraskrivelse og må slå tilbake på dem selv; – er ikke sikring av kvalitet gjennom mål og oppfølging en lederoppgave?

Når det gjelder økonomi ligger Brønnøy høyere enn sammenlignbare kommuner (Kostra). I tillegg er det det lagt inn 10–12 prosents økning på oppvekstområdet i neste års budsjett. Altså 6-8 prosent over forventet lønnsøkning. Innsparingsbehovet/potensialet i økonomiplanperioden er beregnet til 18 mill., dvs. 4,5 mill. pr. år. Dette representerer 0,66 prosent av totalbudsjettet, noe som helt forsvarlig kan hentes inn av «ostehøvelprinsippet» ved å prioritere ned de «ikke lovpålagte» områdene. Dessuten kan en liten bedring i sykefravær (som for øvrig ligger høyt) og vikarbruken, hente inn det marginale økonomiske potensialet som ligger i skolestrukturens forslag til 1.5 og 4.3.

Oppvekst har hatt overskridelser over mange år. Om det har skyldtes oversiktlige avvik i henhold til budsjett, manglende styring, oppfølging eller kontroll vites ikke. Men hvis det ikke er og har vært kontroll på dagens skoleenheter, hvilke garantier har vi på at det blir bedre bare de blir større?

Når det gjelder lærermangelen er min påstand at man kan bemanne en ganske stor skole bare med de kommunale lærerne som i dag jobber på Registrene, Videregående skole og andre steder i lokalt næringsliv. Hvorfor dro de? Hvordan beholde de vi har? Hvordan rekruttere nye? Det er en lederoppgave å kunne gi gode svar på.

Saken er så tilsmusset av hastverk i kommuneadministrasjon og blant partier/politikere som har rømt fra sine valgløfter, at det skaper støy, frykt og mistillit som forvitrer hele Brønnøy-samfunnet. Prosessen virker så mangelfull at den gir heller ikke tillit i forhold til oversikt over hva som er reell kommunaløkonomisk besparelse, gjennomførte og drøftede forslag til alternative tiltak, og en god drøftelse på hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt på kort og lang sikt. Det burde vært et absolutt minstekrav i en prosess som angår skolestruktur.

Jf. Barnevernskonvensjonens artikkel 3 skal saker som berører barn, blant annet skolenedleggelser, ta hensyn til hva som er barnas beste. Er barna våre, elevene hørt, eller fått lov til å uttale seg? Hvis barnas beste ikke er tilstrekkelig utredet i saksframlegget, vil det være en saksbehandlingsfeil som kan gjøre vedtak ugyldig.

Iveren over å legge ned Nordhus skole har vært høy over mange år, og er en stadig tilbakevendende sak. Ære være engasjementet til øyværingene, og til sammenligning med Velfjord, er det mye aktivitet og deltagelse i nærmiljøene som øker bolyst og vilje til å etablere seg. I de gode nærmiljøene er nærskolen limet i samfunnet, og til stor berikelse for Brønnøy kommune. Foreldre opplever i større grad innflytelse på små skoler gjennom å bli trukket inn i prosjekter, dugnader og arrangementer enn ved store skoler. Det er også forskning som viser at elever fra små skoler klarer seg bedre med hensyn til gjennomføring av videregående utdanning, enn de som kommer fra større.

Det ligger en stor ressurs og et potensial i å ha 1.–10. klasse på BBU og Salhus skole. Skolene er dimensjonert med hensyn til klasserom, grupperom og spesialrom etter dagens alderssammensetning. Jeg har best kjennskap til Salhus skole gjennom det å være forelder, men også ved å ha jobbet tidligere der som lærer. Skolen kjennetegnes med god oversikt på det enkelte trinn, men også at elevene kan finne venner på andre trinn og andre avdelinger. Det at alderssammensetningen favner så bredt, er med på å skape medborgerkompetanse gjennom fadderordninger, arrangementer og aktiviteter. Det er mange elever på mellomtrinnet (også fra ungdomstrinnet) som har søkt trygghet og trøst hos favorittlæreren på barnetrinnet. Argumentene er mange flere, men jeg vil hevde at summen av de positive fordelene med 1.–10. kl., fremmer prestasjonsmålene, skaper motiverte elever gjennom godt arbeidsmiljø for lærere og elever, og forebygger uro, uønsket adferd og mobbing. Engasjement, skolekultur og foreldrerelasjoner bidrar også i positiv retning. Det er klart at mye av dette går tapt ved å ha en distansert tilknytning til nærskolen, samt å ha flere barn spredt på flere skoler og at elev/foreldregrupper blir større og mere uoversiktlige.

I tillegg til at prosessen rundt skolestruktur er mangelfull, så har ikke Brønnøy kommune en oppvekstplan, eller en kvalitetsplan for skolen. Dette burde være på plass før man begynner å diskutere skolestruktur. I tillegg er det fra lærerne sin side uttrykt stor skepsis i forhold til plass- og kapasitetsproblemer med ny struktur.

Det var et uttalt tverrpolitisk mål for denne kommunestyreperioden at vi skulle forlate en «oss og dem» mentalitet, til en «vi-kultur».

Denne saken har skapt en verst mulig start for våre nye folkevalgte i kommunestyret med hensyn til å nå dette målet. Struktursaken vil kunne få store irreversible konsekvenser for oss alle.

Derfor kan et hastverksarbeid i iveren på at vi nå tar en snarvei,

-bli at vi går feil vei,

-med det resultat at kommunen går motsatt vei.

Skolestrukturen er et verdispørsmål!

Det tenger til å bli et delt kommunestyre med knappest mulig flertall for enten alt. 4.3 eller 1.5., og en befolkning som er dypt splittet i sorg over å miste det vi har.

Vi ser tydelig at foreldregruppene og lærere på de enkelte skolene settes opp mot hverandre, der mistenksomhet, krangel og ufred ulmer. Dette må stoppes før lærerflukt og fraflytting eskalerer.

0-alternativet, der vi beholder eksisterende skolestruktur vil kunne skape ro og forutsigbarhet straks – for alle!

Med en tett oppfølging og involvering fra kommunestyret, administrasjonen og de ansatte i forhold til budsjett og regnskap er jeg overbevist om at det også er det økonomiske sikreste alternativet. Det er tilknyttet mange usikkerhetsmomenter til ny struktur.

La oss heller komme i gang med, og utarbeide, den etterlengtede Oppvekstplan som vil gi visjon- og verdibasert kvalitetsstyring med fokus mot definerte mål til våre barn og unge.

Likeså viktig som utdanning, er danning.

Samtidig nytter det ikke å fremme kunnskap og kompetanse, så lenge som visdommen er fraværende.

Hvis flertallet i kommunestyret vil tvinge gjennom ny skolestruktur neste skoleår, vil jeg be om at det avholdes folkeavstemning.

Dette er med bakgrunn i partiprogrammene i valgkampen, deres lovnader om å beholde skolestrukturen og at jeg som velger og medborger er ført bak lyset hvis ny skolestruktur vedtas.

I min demokratiforståelse skal en omgjøring av en så alvorlig, irreversibel og inngripende sak, ikke være mulig før vi som innbyggere har fått vist vårt standpunkt – på nytt!

Legg bort prestisjen – vi får det til – og ja, vi må prioritere – men barna først!

Trond Horn, forelder