Å skaffe tilstrekkelig mange kvalifiserte ansatte i helsesektoren har gjennom de seinere år blitt stadig vanskeligere. Det gjelder for alle typer helsepersonell både på sykehusene og i primærhelsetjenesten i kommunene. For å finne løsninger på dette problemet satte regjeringa i desember 2021 ned en kommisjon for å skaffe kunnskapsgrunnlag og foreslå tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgssektoren.

Et drøyt år brukte kommisjonen på arbeidet. 2. februar i år ble NOU 2023/4 med tittelen «Tid for handling» overlevert til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Det er et solid utredningsarbeid som er utført, ikke overraskende med tanke på all den ekspertise kommisjonens medlemmer innehar, med en kapasitet som professor og tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim i spissen. Kommisjonsrapporten blir et viktig verktøy for ledelse og ansatte i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Men som i all slags arbeid er det ikke tilstrekkelig at verktøyet er godt, det må også brukes på riktig måte for å oppnå tilfredsstillende resultat. Selv med det mest utmerkede verktøy kan det gjøres skade.

Allerede før kommisjonsrapporten var framlagt, var helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ute med formaninger til helseinstitusjonene om at de må belage seg på nedskjæringer og færre ansatte i årene som kommer. Ved framleggelsen av kommisjonsrapporten understreket kommisjonsleder Gunnar Bovim at det ikke er nedskjæringer og færre ansatte som anbefales, men at det heller ikke kan forventes noen økning i tiden framover. Med endret alderssammensetning og flere eldre i samfunnet blir det etter hvert flere pasienter per ansatt, men det er dog en vesensforskjell fra det helseministeren har prediket i det siste.

Et annet moment som kommisjonslederen framhevet, er at tilgjengelige ressurser må brukes på en klok måte. Det er verdt å minne om at klokskapen som da trenges, finnes for en vesentlig del i den erfaring som over tid er opparbeidet hos de ansatte. Derfor gjelder det å planlegge gjennom godt samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte.

Det finnes nok av erfaringer fra både sykehjem og sykehus rundt om i landet som viser at dårlig planlagte tilstramminger for å skape balanse i budsjettene, ikke fører til at kommuner og helseinstitusjoner sparer penger, men heller at det motsatte skjer. Større utgifter oppstår på grunn av økt sykefravær, økt vikarbruk og bruk av dyre vikarbyråer.

Rapporten er nå ute på høring. Det er å håpe at alle høringsinstansene legger seg i selen og kommer med kloke og nyttige innspill før høringsfristen går ut 2. mai.

Eli Marie Hildring

Viktor Stein