Hvis Vevelstad kommune og Sidsel Haraldsen er enige, hvorfor drar hun da hjem til Sandnessjøen med en sluttpakke på 710.000 kroner? En sum som tilsvarer over 1.400 kroner per vevelstadværing. Når en ansatt ønsker å slutte i jobben, så får vedkommende jobbe ut oppsigelsestid og en takk for innsatsen. Haraldsen, som forlater det hun omtalte som «drømmejobben» i fjor, får en hel årslønn i tillegg. Det harmonerer dårlig med uttalelsen fra ordfører om at dette var noe begge parter ønsket.
Haraldsen erstattes av Signar Kristoffersen. Han fikk 1,5 millioner kroner i sluttpakke fra Sømna kommune etter at han fikk sparken i mars. Der var det ingen tvil om at avgangen var ufrivillig. Og når så er tilfelle, så må det ofte en sluttpakke til for at partene skal bli enige. I alle fall for å unngå en arbeidsrettssak, som fort kan bli enda dyrere. Men, ærlig talt: 1,5 millioner er altfor mye.
Hvis Haraldsen-avtalen godkjennes, så har Vevelstad og Sømna til sammen betalt over 2,2 millioner kroner i vederlag til folk som ikke skal jobbe. Det er skrekkelig mye penger å bruke på å bli enige. Dette i en tid der kommunenes økonomi ligger på bunnivå. Det ser ikke bra ut. Av og til går det galt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, også i kommuner. Men hvem har skylden for at det blir slik, politikere eller rådmenn? Det er ikke lett å finne ut av. Det er imidlertid enkelt å finne ut hvem som betaler regningen: skattebetalerne.
Leder, Brønnøysunds Avis lørdag 8. august 2015