… kan jeg dessverre ikke gi helhetlig helt enda. Men jeg kan fremdeles bruke ytringsfriheten min til å bruke det jeg vet i samfunnsdebatten. Og det får meg til å tenke på et spørsmål stilt en gang om hvorfor jeg engasjerer meg i alt mulig, for det var så rart å se på for vedkommende når en selv kun ville fokusere på seg og sine. Spørsmålet fikk meg til å først skamme meg, men så er det noe som ligger helt innerst i ryggraden. Det å være med i Rødt og for et lokaldemokrati er jo nettopp dette med å engasjere seg, enten en er Kong Salomo eller Jørgen hattemaker. For hvem er egentlig «seg og sine» i et samfunn når vi er flere; vil en ikke at andre også skal ha det minst like bra som en selv? Det er i hvert fall ikke oppfatningen en sitter igjen med når folk sier ifra og samtidig opplever å ikke bli hørt.

Ofte når jeg snakker med frustrerte og engasjerte folk her på Vega, så tenker jeg på hvor fint det er at vi er så mange her ute som har sterke meninger og visjoner om hvordan en vil ha det her. Det er jo nettopp det som gjør at en blir sint og frustrert, like mye som en kan være glad og fornøyd. Mange har satset på å bo her. Noen har etablert seg med barn og unge, kanskje også tatt med seg en partner hit, mens andre har bodd her hele sitt liv. Folk livnærer seg på så mange forskjellige måter og samfunnet vårt er nok mer rikt om vi ser litt nærmere på det. Det som er felles for oss alle er at en bor her for noe. Noe holder en her. Enten det er naturen eller folkene, om så begge deler.

Det som jeg også vil tro er at de som bor her også vil at hvert barn og unge i skolen eller i barnehagen, får trives og utvikle seg i et trygt og godt miljø med stødige rammer og trygge voksne. Jeg velger også å ville tro at en også ønsker at hver voksen som eldre har gode tilbud, enten det er arbeid, nærmiljø, sosialt liv og en trygg og god plass for de som trenger ekstra pleie og omsorg. Jeg unner folk å ha noe meningsfylt å bruke dagen sin på, for vi kan ikke bare måle hvor bra eller dårlig det går etter hva samfunnet kan produsere av materiell verdi, men at alle har det trygt og godt. Det må jo ligge i oss alle en plass at det er nettopp det vi vil. Slikt må jobbes frem med holdninger og et verdig menneskesyn, det nytter ikke bare med mer penger alene.

En eller annen plass så har en rotet seg bort, der hvor det som er viktig har falt helt ut og en har på denne måten systematisk svekket samfunnet vårt ved å unngå å ta tak i de problemene som sto i veien for nettopp dette. Folk har flyttet vekk på grunn av helt andre grunner enn bare mangel på arbeidsplasser, for mennesker er mer kompleks enn som så. En vil ha mer enn bare arbeid, i behovet for et verdig liv for seg og sine. Og her har vi dessverre sviktet så altfor mange ved at en ikke har tatt tak i de problemene som trengtes å ta tak i, men heller fokusert på andre ting. Jeg beklager. Det skulle ikke ha blitt sånn.

Og det er derfor har jeg vært bestemt og hard når jeg tidligere har pekt på det som er feil med samfunnet vårt, for alt en ønsker er at fokuset er på det vi faktisk har her og det som trengs å tas vare på. Med det må vi ha et politisk system som fungerer og som gir mulighet til at alle deltagende får muligheten til å bli sett og hørt.

Det er ikke greit om noen som helst sviktes i samfunnet vårt, og det bør aldri bli slik at en på noen måte godtar at noen gjør det heller. For da er vi inne på en farlig vei. Og for å unngå det mener jeg at vi trenger mer åpenhet, ærlighet og et system som virker. Det nytter ikke at det skal sitte folk med politisk makt om de ikke ser sin viktige posisjon i samfunnet vårt, med fokuset rettet ensidig mot å få banket sitt igjennom. Det nytter ikke å si vi ikke får tak i folk til å jobbe og bo her om en ikke har fast arbeid for folk å komme til, eller aller viktigst – et samfunn som er åpent for flere stemmer.

Hvis vi skal ha folk til å fortsette å jobbe her, så må en ha arbeid for dem å gå til. Det nytter ikke si at de ikke vil når det ikke er annet enn vikariat og innkalling å komme til. Barn og unge trenger voksne som ikke byttes ut, men som får tid til å bli kjent med dem til å kunne være der for dem. En trenger trygge arbeidsrammer, enten det er fast arbeid eller hele stillinger. Om så en hadde prøvd ut 6-timers normalarbeidsdag for å klare å holde folk i arbeid uten å slite dem ut. Om så en hadde organisert en «vikarpool» der vikarer hadde hatt fast inntekt og trygg hverdag. Kanskje du som leser ikke er enig, men mulighetene er der om en ser nytt på det.

Jeg ønsker å se et demokrati som virker og er åpent og rettferdig. Jeg vil se nye mennesker bli her for å etablere seg. Jeg vil se de verdiene vi allerede har bli verdsatt, enten det er til havs eller på land. Jeg ønsker så gjerne å se at det lille samfunnet vårt har alle sine innbyggere til å trives.

For vi er ikke så mange at vi har råd til å oppføre oss som noen er mer verdt enn andre, og vi har såpass mange her til at samfunnet kan fungere om en tenker nytt. Derfor vil jeg ha forandring. Jeg ønsker politisk forandring, og det er derfor jeg snakker høyt om det jeg vil ha forandret. Om en tier vil det ikke skje noe som helst, og det har ingen demokrati råd til for å kunne fortsette å kalle seg nettopp det.

Vennlig hilsen

Camilla Tranås Kristiansen

Fylkestingsrepresentant for Rødt Nordland og student innenfor Nordområdestudiet og Samfunnsanalyse m.m.