Den er nok et symptom på sommerferie, men samtidig er det en viktig debatt som er satt i gang om homofili i herrefotballen. For selv om det sannsynligvis er blitt lettere å stå fram som den man er de siste tiårene, så finnes det områder av samfunnet hvor det er vanskeligere.
Statistikken tyder på at herrefotballen er ett av dem. Det skyldes ikke nødvendigvis fordommer eller hat, snarere at fotballfellesskapets kompiskultur ikke er vant til å forholde seg til dette. Det bidrar til at homofili som fenomen blir usynlig, eller snarere noe man bruker som skjellsord eller fleip.
Derfor er det bra at Fotballforbundet og media nå retter søkelyset mot dette. Norsk fotball har generelt vært flinke med holdningsarbeid, blant annet mot rasisme, og det må fortsatt gås en vei for å skape trygghet for denne typen annerledeshet. Debatten som nå går, og holdningene vi møter hos de lokale fotballspillerne gir håp om en fotball hvor folk tør være seg selv.
Med kvinnefotballen er den annerledes, men kampen om holdningene til den er beslektet med dette. For holdningen om at kvinnefotball «verken er kvinner eller fotball» høres heldigvis sjeldnere, selv om det ikke er lenge siden vi hørte at fotballedere i andre land slengte om seg med lignende antikvariske holdninger.
Leder, Brønnøysunds Avis lørdag 11. juli 2015