Ja tenk, det er 60 år siden disse oktoberdagene i 1962. med Cubakrisen.

Jeg var 28 år og 1. styrmann på MS Skautroll og hadde kone og barn heime i Norge. Disse oktoberdagene ble nok de lengste jeg hadde i min tid som sjømann. Vi som var så gamle at vi kunne minnes både første og siste dagen under andre verdenskrig og fikk fem år skolegang under krigen, med alt det medførte, vi gjordenok opp våre tanker.

Vi avgikk New Orleans tirsdag 23. oktober 1962. Vi hadde lastet 5.000 tonn hvetemel i Houston og 5.000 i New Orleans, 220.000 sekker hvetemel. Her var det skrevet på sekkene: gave fra det Amerikanske folk, til det Bolivianske folk. Dette skulle vi losse i Antofagasta i Chile.

Det skulle så kjøres med lastebil til Bolivia. Vi hadde lastet 16 brukte busser på lukene. De skulle losses i Chimbote i Peru. Ferdiglastet, taubåtene langs siden, men nå skulle president, John F. Kennedy, holde sin berømte TV-tale om Cubakrisen.

Nå bestemte Kaptein Georg Seglen, at den skulle vi se og høre før vi avgikk New Orleans. Koste hva det vil. En kan tenke seg stemningen om bord etter denne talen. I sær vi som hadde kone og barn hjemme i Norge. Neste natt var vi vest av Cuba. Her seilte vi gjennom USAS store marineflåte som lå her. Som vakthavende styrmann fikk jeg nå bruk for ferdigheter på morselampen. Den hadde jeg fra min tid som sambandsmann i den Kongelige Norske Marine. Jeg må berømme både offiserer og mannskap ombord på m/s Skautroll for den store innsatsen de alle gjorde for denne store linjedåpen over Ekvator i Stillehavet, onsdag 30. oktober.

Den avledet mye av krisestemningen som var ombord pga. Cubakrisen som ennå ikke var over. Den 2. november anløp vi Chimbote, losset bussene og seilte videre til Antofagasta hvor vi ankom 7. november. Vi brukte 12 døgn for å losse 220000 sekker hvetemel i en stor haug på kaia i Antofagasta. Her lastet vi nå 270 storokser på dekk som skulle til slakteri i Callao, som er havnebyen til Lima, Peru. Her ankom vi den 24. november, to dager etter at USA, hadde opphevet blokaden av Cuba, og vi alle kunne puste lettet ut. Videre lastet vi nå kobber og fiskemel i forskjellige havner i Peru.

Mange rare navn og steder, f.eks. Matarani, Pica, Huaco, Supe, Ruarmei, osv. Ferdig lastet den 12. desember. Den 20. desember var vi i Curacao, for bunkring. Julen 1962 og det nye året feiret vi i sjøen. På vei til Antwerpen, hvor vi ankom lørdag 5. januar 1963. Ferdiglosset i forskjellige havner og så på verksted i Hamburg. Nå ble vi sluttet av det Franske selskapet Cie des Messageries Maritimes, for en fem måneders tur til India og Burma. Etter et år og to måneder var jeg igjen hjemme til kone og barn i Brønnøysund.

Brønnøysund 20.10.2022

Tore Åsberg