Ordfører og sittende Kommunestyre.

Jeg har aldri tenkt jeg skulle ta disse ordene i min munn. Men flytting blir bare mer og mer fristende for vår familie slik denne kommunen drives.

Vi har vært brønnøypatrioter hele livet. Alltid sagt at her skal vi bo, og her skal vi begraves.

Her har vi hatt det trygt og fint, og her har vi vært med og drevet samfunnet gjennom hundrevis av dugnadstimer i lokale foreninger og idrettslag.

Dette til tross for en kommune som roter bort mesteparten av et potensielt overskudd på interne stridigheter og overskridelser som gjør at det nesten er umulig å satse seriøst på kvalitet og andre interesser. En kommune som bruker 30 prosent mindre enn landssnittet på kultur. En NEI-kommune hvor det er fryktelig langt mellom gladsakene. En kommune som fikser og trikser med laksekroner og andre øremerkede midler for å få et underskudd til å bli litt mindre. Når vi nå som et eksempel prøver å få til storstilt renovering av crossbanen på Vedal med over 4 millioner i midler fra næringsliv, spillemidler og regionale stiftelser. Ja da kommer igjen den kommunale byråkratiske sendrektigheten med NEI som fokus og stopper oss. Dette selv om årsaken er innrømt feil begått av Brønnøy kommune i forbindelse med regulering av områdene.

En kommune som har satt grensen ved Salhusmarka for hvor de vil hjelpes til med klipping og stell av kommunalt eid friområde. «For en plass må jo grensen gå». Her er vi flere ildsjeler som bruker hundrevis av timer i året på våre innbyggere, men det finnes liten og ingen hjelp å få av verken ansatte eller politikere på rådhuset. Hvor ble det av JA-kommunen? Liten avsporing. Men dette og ting som nevnes lenger ned er summen av negative opplevelser som er med å få begeret til å renne over. Man blir lei av å stange hodet i veggen til politikere som bare krangler bort pengene våre mens næringslivet ikke har tid til å bli hørt en gang. Flytting virker bare som et mer og mer fristende alternativ.

Så til dette med skole. Jeg hører ikke til Nordhus, men bor i Klauvmarka. Vi sokner til Salhus Skole hvor alle mine 3 barn går/har gått på skole. Personlig har jeg gått på BBU. Og mine forfedre er vokst opp ute i øyan. Så jeg har ingen følelser knyttet til Salhus skole som sådan. Jeg har flere spørsmål enn svar. Jeg ønsker derfor en profesjonell og uavhengig utredning. En som regner på f.eks hva en ny moderne lavenergiskole koster å drifte opp mot 3 gamle og små skoler. En som tar for seg de store regnestykkene. En som faktisk tar for seg det faktum at en av våre største grundere og skattebetalere med fler forlater kommunen på grunn av de avgjørelsene som tas. For de er i aller høyeste grad aktuell. Hva skal vi kutte når de pengene dere skulle spare ikke ble spart på grunn av det faktum at vi er flere som tar pengene våre og drar?

Vi har i dag 2.1 km dårlig vedlikeholdt, og sterkt trafikkert skolevei fra Klauvmarka til Salhus skole. Spesielt mye tungtransport da blant annet kommunen har valgt på feil premisser å godta at det ble lagt og fortsette å bygge ut et avfallsmottak der hvor veksten i private boliger i Brønnøy har vært størst. Det var med lovnad om at matavfallet daglig skulle kjøres direkte til Mosjøen. Og at det kun skulle håndteres rest avfall der. Ingen lovnader er holdt av SHMIL. Og ingen reaksjoner fra kommunen som bare har gitt flere og flere tillatelser. Ja jeg forstår dette med regulert til næring osv. Men fokus i denne henvendelsen er den følte livskvalitet vi som beboere føler. Og ikke jussen i det.

Det er ikke alle som er ansatt på steder som tillater at man bruker arbeidstiden til å kjøre og hente barn på skolen, derfor la jeg igjen hodet på huggestabben for noen år siden og tok en kamp med fylkeskommunen og tidligere Torghatten Buss for å få berettiget busstransport for 1. klassinger til skolen. Det endte etter en par livsfarlige dokumenterte situasjoner hvor de skulle plukkes opp ved Spar med "et forlik" hvor bussen nå stopper på fortauet ved SHMIL og plukker opp og setter av barna. Et sted uten busskur eller skilt. Bare en fortauskant en liten kilometer fra der folk faktisk bor. Barna våre sykler stort sett alltid. Men det har vært fint å ha et busstilbud når været er dårlig, eller det atter en gang ikke har vært brøytet og strødd så det bare er klinkis overalt.

En kamp selvfølgelig Brønnøy kommune skulle stått for. Men der har fokuset så lenge jeg kan huske tilbake bare vært stridigheter og lite fremtidsrettet politikk. Dette gjelder alle parti.

Dette jeg her har nevnt er en del av utfordringene jeg nå skal komme til når det gjelder å flytte barneskolebarn fra det området med størst vekst, og flest og yngste innbyggere i Brønnøy til BBU. Det mange ikke er klar over er at det kreves over 4 km avstand for å få busstransport for 2. klassinger og oppover. Det tilsvarer avstanden mellom Kløvermarka og BBU.

Da vil jeg spørre dere kjære politikere. Vil dere sende deres 6-årige barn eller barnebarn på sykkel eller gående 8 km hver dag langs et elendig og dårlig vedlikeholdt veinettverk hvor ikke kommune og fylket en gang klarer å bli enige om gangfelt. Hvor det sjeldent er brøytet før skoletid. Hvor det er glar holke i ukesvis i strekk. Vi har ikke en gang så mye som et eneste gangfelt for å krysse veien i sentrum av byen vår. Noe Brønnøy kommune bare har neglisjert og ikke jobber noe mer med ovenfor fylkeskommunen i deres iver etter å ta forhastede beslutninger.

Vi er jo privilegert, og har det fantastisk bra. Men det må innrømmes at det er langt mellom gladsakene i NEI-kommunen vår. Og når de kommer er det stort sett lokale patrioter og ildsjeler som har stått for de. Ikke kommunen.

Dette trigget at vi som familien for noen uker siden begynte å leke med tanken på å flytte på oss. Sørover kanskje. En kommune som satser på barn og ungdom? En JA-kommune med et variert og godt tilbud? Kanskje en kommune som har litt temperatur om sommeren, og vinter om vinteren?

For husk hva som holder folk her. Det er ikke klima. Det er ikke kommunens utrettelige jobb for innbyggerne og næringslivet. På vakre steder som dette må innbyggerne fristes med andre ting. Da trenger vi en JA-kommune som bygger samfunn, ikke en som tar forhastede beslutninger på de tingene i livet som får størst innvirkning på de som bor her. Selvfølgelig må vi takle forandring. Det er roten til all fremgang. men politisk tas dessverre alt for ofte utrolig viktige beslutninger på et alt for unyansert og tynt grunnlag. Det er mange variabler i de regnestykkene dere velger å blinke til venstre og rase forbi for tiden. Det minner litt om svarene til Stortingspolitikerne angående Acer-saken for noen år siden.

Jeg sitter ikke med tallene her. Men med kommunens driftsinntekter per innbygger på 119.242.- hvorav vår familie kanskje skatter noe høyere enn snittet. Samt at vi har små barn som øker de kommunale inntektene vil antageligvis det totale tapet til Brønnøy kommune på at vår familie flytter være i størrelsesorden 1 million. Vår kommunaldirektør som ikke ser ut til å være spesielt glad i verken utredninger, eller denne måten å regne tapt inntekt på kan sikkert gi det eksakte tallet. Det er mange variabler også her. Tapt forbruk osv.

Vi er bare en familie. Og som jeg ser du svarer andre så kan verken du som ordfører eller andre politikere ta avgjørelser basert på enkeltpersoners ønsker. Men det er akkurat det at dette handler dessverre ikke om verken "rike enkeltpersoner" som du kalte noen her nylig, eller andre enkelte. Men et mønster og en ond sirkel av nedadgående folketall som er økende og fryktelig vanskelig å komme seg ut av.

Flyttes våre barn til BBU så blir det faktisk en så stor omveltning i vår families situasjon at vi allerede nå er i gang med å se oss rundt etter en alternativ kommune å bo i. Jeg jobber turnus og mor til våre barn er attraktiv som erfaren i barnehage så vi kan således bo hvor vi vil.

Begynn heller å fokusere på privat næring og ordet JA. Gi oss en grunn til å fortsatt ha lyst til å bo her. Så skal dere se at det kommer økende inntekter i form av næring, redusert fraflytting og økt tilflytting. For ikke å glemme ungdommene som forlot for å gå skole andre steder. Hvor viktig er det ikke for mulighet for å få de hjem igjen at de hadde et positivt inntrykk og et godt kulturtilbud når de forlot kommunen vår?

Med vennlig hilsen

Morten Kristoffersen