Lærerstreiken er avsluttet, men på en måte som ikke bare lærerne må være svært misfornøyde med. Regjeringens handlingslammelse både før og under streiken samt bruken av tvungen lønnsnemnd må sette en støkk i alle og enhver.

I ettertankens lys er det tid for å streke opp noen grunnleggende momenter og lærdommer:

  • Når lærerorganisasjonene rapporterte om at KS var tverr og vanskelig å forhandle med, er det bare en del av problemet. KS sitter ikke med pengene som måtte til for å innfri lærernes krav. Når kunnskapsminister Tonje Brenna stadig toet sine hender og pukket på at «løsningen på lærerstreiken kan bare finnes i forhandlinger mellom partene», var dette bare bortforklaringer for å føre folk bak lyset.

  • Ansvaret for lærernes triste situasjon ligger først og fremst hos landets ledende myndigheter, Storting og regjering. Ikke bare dagens regjering har sviktet, ansvarsfraskrivelsen for lærernes lønns- og arbeidsforhold har vært gjennomgående over lengre tid med skiftende Storting og regjeringer.

  • Lærerstreiken har kastet et avslørende lys over hvor fatalt underfinansiert både kommuner og fylkeskommuner har vært over lengre tid.

  • KS er alt for svak overfor staten når det gjelder å kreve anstendige og bærekraftige økonomiske rammer for kommunesektoren. I sin egenreklame heter det: KS er kommunesektorens interesseorganisasjon. Det er langt fra tilfelle. Resultatet er dårlige tjenester både innenfor helse- og omsorg og innenfor oppvekstsektoren, noe som selvsagt bereder grunnen for private aktører innfor disse sektorene.

Det er dessverre lite håp om forbedringer i statsbudsjettet som snart legges fram. Det er på tide med et kommuneopprør.

Marianne Nielsen, Rødt Brønnøy

Viktor Stein, Rødt Sømna

Per Anton Nesjan, Rødt Vega