Et annet spørsmål som har blitt stilt er hvorfor oppvekstsjefen eller kommunestyret ikke har hørt noe om dette før? Vel, det synes vi også er veldig rart, for jo mer vi snakker med folk, jo flere eksempler har vi fått på at både ansatte og foreldre har både varslet og sagt fra om både det ene og det andre siden kuttene ble innført.

Men det er jo nå ganske så tydelig at dette ikke finner veien oppover i systemet. Hvorfor kommer ikke klagene videre? Man kan nesten lure på om klagene bevisst blir trenert, slik at man skal få et inntrykk av at ting er bedre stelt enn det faktisk er. FAU har også blitt kontaktet av ledelsen i barnehagene og blitt bedt om at de ikke klager på bemanningssituasjonen. Dette ble begrunnet med at det ikke var noen vits siden økonomien var som den var og fordi klager ga de ansatte dårlig samvittighet. Dette kan nesten tolkes slik at man forsøker å gi foreldrene dårlig samvittighet om de skulle klage, for da får de ansatte også dårlig samvittighet. Og dermed er det kanskje ikke så rart at flere ikke vil eller tør si hva de virkelig mener. Det har også i flere barnehager blitt antydet at foreldreundersøkelsen ikke gikk på bemanningssituasjonen, og når da oppvekstsjefen sier det motsatte så blir man jo litt i stuss om hva som er sant.

Vi lurer også på hvor mange møter oppvekstsjefen har hatt med de ansatte i barnehagene siden kuttene ble innført? For vi antar at jobben som oppvekstsjef også betyr oppsøkende virksomhet, for oppvekstsjefen er vel tross alt ansvarlig for barnehagene? Eller innebærer barnehagedelen av stillingen som oppvekstsjef bare å sitte og vente på det som blir rapportert av avvik?

Vi har nå mottatt en invitasjon fra oppvekstsjefen der han ønsker et møte med oss i FAU utpå nyåret og vi setter pris på at han er interessert i å komme i dialog med oss.

Før kuttene skulle gjennomføres innkalte områdeleder til et fellesmøte for foreldrene fra alle barnehagene. Der ba områdeleder foreldre og besteforeldre om å stille på «dugnad» slik at barna kunne få gjennomført turdagene. Foreldrene i Brønnøy kommunale barnehager betaler mest i landet og har blant de dårligste tilbudene, og så bes man altså om å stille på dugnad midt i arbeidstida? Og dette i tillegg til den jevnlige dugnaden foreldrene har for å holde det verste forfallet i barnehagene i sjakk. For mye av dette gjøres faktisk også av foreldre, men dog ikke i arbeidstida.

Vi hadde selvsagt håpet at dere politikere skulle skjønne alvorlighetsgraden i dette og bevilge mer penger til barnehagene når dere nå faktisk har råd til dette. Men istedenfor så skal man sette i gang en «evaluering» og da dukker nye spørsmål opp: Er det virkelig sant at denne evalueringen ikke har startet opp ennå? Har man gått i snart to år med alvorlige kutt i barnehagene uten faktisk å vurdere effektene av disse kuttene?

Vi har heldigvis to partier Sp og SV som har skjønt hvor alvorlig situasjonen er og all honnør til dere. Til dere andre: dette holder ikke, vi krever at det skjer en endring i barnehagene nå! Og det før det skjer noe enda mer alvorlig! Vi har faktisk valgt dere inn i kommunestyret og nå er det jammen på tide at dere begynner å høre på oss også.

Siden vårt forrige leserinnlegg har vi fått mange tilbakemeldinger om nye hendelser i barnehagene som skyldes at de ansatte er for få og ikke rekker over alt. Dessverre er det enda flere hendelser, og vi tar bare med et lite utvalg her:

  • Flere foreldre er sterkt bekymret for stadig mer utbredt voldsbruk mellom barn, det er helt vanlig at barn både slår og sparker hverandre i stadig mer voldsom «lekeslåssing». Dette er en kultur som brer seg i alle barnehager og som de ansatte ikke har kapasitet til å følge opp.

  • Noen barn som har opplevd voldsbruk i barnehagen har gitt opp å si fra til de ansatte for det hjelper ikke. Vi har også hørt om foreldre som har hentet barn som har blitt klort til blods, har bitemerker, blåmerker, med mer, men ingen vet hva som har skjedd. Senere og når barna er alene med foreldrene kommer det kanskje frem at dette skyldes voldsbruk fra andre barn. De ansatte er rett og slett altfor få til å få med seg mange av disse alvorlige episodene og de har heller ikke nok ressurser å sette inn for å avverge fremtidige episoder.

  • Det har blitt rapportert om gjentakende mobbing og erting uten at noe har blitt gjort. Vi kjenner til i hvert fall ett tilfelle der dette har blitt rapportert helt til områdeleder uten at noe skjedd eller at innmelder har hørt noe tilbake fra områdeleder

  • En forelder fant barnet sitt ute alene da det var hentetid. Barnet hylskrek, var gjennomfrossen og alene. Det var flere minusgrader ute, og de ansatte viste ikke hvor barnet var. Det er for øvrig helt vanlig at barn skriker og/eller er lei seg uten at de ansatte har tid til å trøste dem og finne ut hva som er galt.

  • Ofte blir barn borte og uten at de ansatte vet hvor de er eller hva de gjør. Et konkret eksempel på dette var da en forelder skulle hente sitt barn på to år. De ansatte visste ikke hvor toåringen var, og det tok 15 minutter før de fant barnet.

  • Foreldre som skal hente barna når de er ute finner ut at barna har på seg for lite eller for mye klær (og fryser eller er for varme) fordi de ansatte ikke har tid til å hjelpe barna med å kle av eller på seg når barna først har kommet seg ut

  • Barn kommer seg ut fra basen og til steder der de ikke skal være. Det vanlige er at barna blir «funnet» utendørs og ofte av foreldre som skal hente egne barn. Men vi kjenner også til tilfeller der barn har kommet seg inn på rom der de ikke har noe å gjøre. I et tilfelle har barn også har fått tilgang til og lekt med giftige væsker. Til alt hell hadde ikke barna drukket noe av det de fant.

  • Flere foreldre rapporterer om barn i førskolealder (som altså skal begynne på skolen høsten 2018) som er mye mer utrygge og engstelige enn alderen skulle tilsi.

  • Barn som har vært bleiefrie i lengre tid begynner plutselig å tisse seg ut igjen og det at barn ikke tør å gå på do fordi de ansatte ikke har tid til å hjelpe dem er mere utbredt enn vi var klar over da vi skrev det forrige leserbrevet. Vi har også hørt om barn som har gjort seg ut og har gått i lang tid før de ansatte har tid til å hjelpe dem. I et tilfelle hadde et barn tisset seg ut og klærne hadde tørket av seg selv før vedkommende fikk hjelp til å skifte

  • Under en tur, der én voksen ble alene med flere barn, fordi den andre måtte forlate med en liten gruppe barn, ble ett av barna borte, men ble heldigvis funnet etter en tid. Ingen klandrer de ansatte, som rett og slett bare har for få hender og øyne, men det viser bare at det trengs flere folk.

Helt til slutt vil vi nok en gang berømme de ansatte i de kommunale barnehagene og minne om at vi ikke på noen som helst måte er misfornøyde med dere. Vi vet at dere gjør deres beste og enda mer for barna våre og vi er dere evig takknemlige for dette. Men selv om dere jobber alt dere makter, er dere ganske enkelt for få. Da sier det seg selv at dere ikke klarer å rekke over alt. Dette skjønner vi foreldre veldig godt, for vi treffer dere hver dag. Dessverre skjønner ikke våre «kjære» folkevalgte det samme.

mvh.

Styrene i FAU i Salhus, Flaggstanghaugen, Furutoppen og Toftsundet

Kine Lund

Lene Mari Krokaa

Tommy Almendingen

Line Ibsen Larsen

Tove Bøkestad Utvik

Janitha Singdahlsen

Janne Lise Karlsen

Miriam Fallmyr Hansen

Nina Kristin Gaard

Hans Fredrik Strand