Kjære Brønnøy kommune, eller de som gidder å lese dette lange innlegget mitt. Da jeg først leste dette oppslaget, så tenkte jeg «er det egentlig så rart?» Dette skal ikke bli et innlegg om meg og min kompetanse, men jeg tenker jeg må si noe likevel.

Vi er flere fra området som holder på å bli kvalifiserte lærere, noen voksne, noen litt yngre. Noen bor her og studerer på landets beste lærerutdanning, mens andre blir godt kvalifiserte lærer andre steder i landet. Det snakkes mye om at vi trengs, både lærere og sykepleiere. Men jeg lurer egentlig hva gjør egentlig kommunen for å sikre seg denne kompetansen? Jeg snakker ikke da om bolyst, og orker ikke komme inn på kommuneøkonomi og prioriteringer.

2. februar 2017 kom jeg helt tilfeldig inn som ukvalifisert vikar på Salhus skole. Det var en bratt læringskurve og stadig vekk utenfor komfortsonen, men fy flate det er kult å treffe de elevene jeg fikk være sammen med da, den dag i dag. Samme vår bestemte jeg meg for at det var dette jeg ville. Som datter av en lærer skulle jeg aldri bli lærer, men plutselig måtte jeg bare bite i meg det.

Å være lærer er utvilsomt mye jobb, men for en utrolig kul jobb. En jobb hvor jeg hver eneste dag har forskjellige oppgaver og utfordringer å bryne meg på. Og det beste av alt; all livsgleden og de fantastiske unge menneskene som gir så mye av seg selv og som jeg får lov til å være sammen med hver dag (de dagene jeg ikke er bortreist student).

Jeg er en av de heldige som har hatt gode ledere som har turt å satse på meg, og jeg har vært superheldig å få jobbe på Salhus skole med en herlig gjeng med mennesker. Nå har jeg tatt vel fortjent studiesommerferie og kan si meg godt fornøyd med at fire av fem år på Nesna er godt bestått. Jeg er lovet jobb også til høsten, men siden jeg ikke er ferdig utdannet har kommunen en policy om at jeg ikke kan få fast jobb, ennå. Men som alle sier; du skal ikke være så bekymret, for du er så godt som sikret jobb. Og her kommer vi kanskje til min siden av denne saken.

Denne usikkerheten er det ikke alle som tør å stå i. Jeg er helt sikker på at det hadde vært enda mer lukrativt å bli lærer (eller sykepleier) i Brønnøy kommune (og Sømna, Vega, Vevelstad og Bindal for den del) dersom man eksempelvis hadde innført mulighet for en intensjonsavtale med studenter som kunne tenke seg å jobbe i kommunen – en mulighet for å være sikret både lønn og jobb. Dette er det flere skoler rundt om som gjør. Noen skoler ansetter disse lærerstudentene og regulerer lønn etter hvert år, for mange er dette en gulrot som gjør det lettere å satse, lettere å holde ut kokende hoder som forsøker å gjennomføre elevenes kompetansemål samtidig som ens egne skal oppfylles til eksamenstiden. Hva med oppsøkende virksomhet på høgskoler/universitet med lærerstudenter? For å lokke de til vakre Brønnøysund med mange dyktige og herlige mennesker, for det er det, uansett kommunepolitikk.

Jeg vet ikke om jeg ikke hadde vært i læreryrket hvis jeg ikke hadde fått prøvd meg først, og kanskje kan man lokke flere sånn? For selv om hardt arbeid skal være inngangen i læreryrket, så må jeg bare innrømme at det hadde vært hyggelig med et papir hvor det sto at jeg hadde fast jobb så lenge jeg klarer siste året av den femårige lærerutdanningen

Ann-Helen Moen

Lærer og lærerstudent