Jeg er nå blitt 85 år, og alderdommen begynner å merkes godt. Og jeg har begynt å få hjelp av hjemmesykepleien. Det er hyggelige folk som kommer, og jeg får god hjelp til det jeg trenger.

Hvorfor er det ingen som skriver og skryter av det som er bra?

Litt om omsorgssenteret: Der har jeg fått kommet på treningsrommet sammen med andre. Veldig bra! Etterpå fikk jeg være med på sang og musik da Milda og Erling spilte. Det kommer også pårørende og er med, og alle synger og det er prat og latter. Det blir også servert kaffe og sveler til alle. En gang fikk vi sitte ved et langbord og kasta ballonger på hverandre, der blir det både bøy og tøy, og ingen fikk skade av å få en ballong i hodet. Der ble det også servert kaffe og sveler. Jeg spurte om vi skulle betale, men nei. «Det går så bra så.» Neste gang tok jeg med 1/2 kg kaffe. Dette skjer altså på arbeidsstuen. Der arrangeres det også bingo.

De fleste som får være på omsorgssenteret ellert får hjelp av hjemmesykepleien er gamle folk.

Det vi husker er hvordan vi hadde det i årene hjemme. Vi hadde forskjell på hverdag og helligdag. Til hverdags hadde vi enkel mat - på Vega var det mye fisk. På lørdag hadde mange grøt, og kanskje noe godt på lørdagskvelden. Søndag var det ekstra god kjøttmiddag og dessert. Og vi pyntet oss litt også på søndager. Kanskje det kom besøk.

Og her kommer klagen inn i avisa! Tenk, de får ikke dessert hver dag de gamle - og ikke får de saus på kjøttkakene! Kanskje var det karbonader med løksmølt og annet tilbehør den dagen?

Min eldste sønn kom til meg en gang han var 8 - 10 år og skulle klage på maten. Han sa «Du mammae, keffør kainn itje du lag sos på kjøttkakån? Keffør lagæ du aillti saus?» E sa at sos og saus e akkurat det samme . Han sa «Nei, sosen e myddje tjokkar enn saus!» Ja, sånn e dæ.

Men så var det den desserten. De fleste gamle var vel vant med suppe på hverdagen og enten sviskegrøt eller kanskje riskrem med rød saus på søndag. Så kan skje ei krus med havresuppe eller saft etter hverdagsmaten. Kunne smake bra, og lettere å få i seg - enn skjei og tallerken. Og havresuppa er næringsrik også.

Jeg må si at han sjefen der, som avrundet debatten på en fin måte - Dere skal få dessert hvert dag og saus (sos) på kjøttkakene - han er flink! Det skal også taes med at kjøkkenet å omsorgssenteret som lager all denne gode maten til beboerne på senteret, og at de som ønsker å bestilla mat fra bygda (som er under hjemmesykepleien. De lager også varm lunsj til skolen mandag til fredag. Vi har rundt 130 elever der.

Vil skryte mer av hjemmesykepleien. Har en bror som er 95 år, han ønsker å bo hjemme på et lite gårdsbruk. Der han kan pusle ute av og til.

Han får hjelp på formiddagen med å få på støttestrømper, og på kveldene kommer de og tar de av. Han får også levert middag hver dag, og han skryter av god mat. Dette er enestående! Han får tilsyn tre ganger daglig. Ellers får han hjelp til sengeskift. Han får også tilkjørt varer fra Spar etter ønske.

Det er bra å bli gammel på Vega!

Har en opplevelse fra omsorgssenteret - vi var noen som satt og småprata, så kom en pleier forbi. Hun stoppet og sa at «i kveld ska dågger få ein overaskelse te kveldsmaten». Det ble litt tanker og prat om dette. Så jeg sa at «her har dågger dæ bra å ingenting å klag på!»

«Jo!» sa en gammel mann «Vi får så myddje søvvel på maten!» Ordet søvvel er et gammelt ord for pålegg. «E får så myddje leverpostei på maten at dæ halvæ kuin ha vore nok!»

Ellers er alt bra. Noe å tenke på.

Vi må være flink til å bruke det nye ordet «å framsnakke» om de som steller for oss og hvor bra det er på Vega. Da får man lyst til å komme hit og jobbe. Det er et stort problem for de fleste kommunene med for lite helsepersonell, og for lite midler til å betale dem ei bra lønn for jobben de gjør.

Kjære vegaværinger, vi må være litt rause og læt «sos» og saus gå for det samme - og kose oss i lag.

Hilsen

Nora Amundsen