I løpet av et knapt år har Bondeopprøret klart å finne en måte å presentere jordbrukets situasjon på og å stille krav på, som faglagene aldri har klart. Vi er nå kommet så langt at stortinget den 17. desember 2021, som del av statsbudsjettet, vil vedta:

Stortinget ber regjeringen legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.

Dette er jordbrukets juvel i forslaget til statsbudsjett, som regjeringspartiene Ap og Sp ble enige med SV om. Det er denne juvelen som skal finslipes. Da holder det ikke at Bondelaget forholder seg til gjeldende stortingsvedtak fra 2017, eller at Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal svare i mars 2022.

Hele artikkelen om dette i siste nummer av Bondebladet bør dementeres, det vil si uttalelsen bør trekkes tilbake. Det er den beste måten å frigjøre seg fra eldgammelt tankegods på. Å definere «mulighetsrommet» for hva som er politisk mulig å få til, som målet for forhandlingene, må forlates. Nå må det kreves etter behov. Da slipper de også å stå etter forhandlingene å forklare hvorfor det er nødvendig å inngå en avtale der bøndene stadig må bli færre og må nøye seg med inntekter langt under andre yrkesgrupper.

Slaget står nå. Landbruks- og matminister Sandra Borch har bedt faglagene om hjelp til å løse oppgaven hun får fra stortinget 17.12.21. Da må faglagene levere. Ellers må noen andre levere på dette. Bondeopprøret det og?

Oppgaven er å skape økt lønnsomhet i jordbruket, basert på nye grunnlagstall. Og det skal gjøres med ny retning der jamstilling er grunnleggende. Man trenger ikke vente på nye tall før kravet for 2022 leveres. Gapet er stort nok med gamle tall til å starte tettinga av gapet.

Økt lønnsomhet gir grunnlag for optimisme. Det gir også grunnlag for å nå flere mål for utviklingen, som står sentralt både i jordbruket og i flere partiers partiprogrammer. Sjølforsyningsgraden skal økes til 50 prosent, høyere hvis mulig. Matvareberedskapen skal økes gjennom å reetablere kornlager, men først og fremst gjennom å ha kompetente bønder og jord i hevd. Bøndene kan levere hver dag, men også når kriser oppstår. Produksjonen skal bygges på mest mulig norske ressurser. Det betyr at bruken av jordbruksarealene skal optimaliseres, og at også jord som er i ferd med å gro igjen av krattskog skal tas i bruk igjen. Vi skal nå klimamål gjennom å redusere utslipp. Vi må også klare å holde bruken av antibiotika i husdyrholdet i Norge så lavt at vi fortsatt holder oss i toppen i verden. Og alt dette skal vi klare uten å skape overproduksjon.

Det er bare å sette i gang. Mens juvelen slipes vil det komme fram et jordbruk som skinner.

Per-Anton Nesjan

Fylkesleder i Nordland Bonde- og Småbrukarlag