– Jeg har sett mer enn nok av mørke og dystre fremstillinger av vikinger, siden vikingarven er blitt kuppet av dem som elsker den mørke siden av den. Faktapolitiet har ødelagt all mulighet for å leke med vikingtiden, hevder Zwart.

Nå er han likevel i gang med en helaftens animasjonsfilm, ut fra en historie som han og produsentkona Veslemøy Zwart skrev fram under pandemien sammen med datteren Stella, kalt «Vikingjentene».

– Historien om disse to jentene gir meg en ny måte å fortelle om vikingalderen på, sier han til NTB.

Museumssamarbeid

Filmparet Zwart har inngått et samarbeid med Museum Nord, som blant annet har vikingmuseet Lofotr, og møtte nylig vikingekspertene derfra. For nå er det bestemt at den kommende animasjonsfilmens heltinner – vikingjentene Hedvig og Ingeborg – skal ha sitt hjemsted, sin kaupang, i Lofoten.

Med på turen var også ansvarlig for animasjonen, Torgeir Sanders fra Gimpville. Man skulle få på plass alle referansene og elementene som skal inn i den visuelle verdenen. Historien er nå hos de såkalte storyboard-tegnerne, og Veslemøy Zwart røper én ting:

– Det er strenge instrukser til alle storyboardtegnere om at «nei, vi har ikke horn». Det viser seg vanskelig å tegne vikinger uten, spøker hun, men legger til at det heldigvis er noe som filmens karakterdesignere, Carter Goodrich («Ratatouille») og Peter de Sève («Ice Age»), har skjønt der de nå jobber med å designe hovedkarakterene.

Fantasi viktig

De to vikingjentene som kinogjengerne vil møte i november 2027 er høyst utradisjonelle for sin tid. Rundt år 1000 drar høvdingdatteren Hedvig og Ingeborg, datter av en kvinnelig smed, ut på en eventyrlig verdensreise for å levere tilbake noe som fedrene utilsiktet har fått med seg fra tokt.

For i «Vikingjentene» blandes nitidig researchede historiske fakta med fantasi. Det har ekteparet Zwart lært av evigaktuelle Astrid Lindgren.

– Lindgren forankret viktigheten av å ta i bruk fantasien også når vi skal fortelle historier, sier Veslemøy Zwart og mener et annet viktig spørsmål å stille, lyder: Er det nødvendigvis slik at det vi nå tror, er det riktige?

Lov å fantasere

– Fantasien må jo settes i sving hos arkeologene også, sier den erfarne filmprodusenten:

– Alle er skjønt enige om at historien ikke minst om kvinnene på den tiden er underfortalt fordi vi vet så lite. Da man fant en grav med to kvinner i, som hadde fått med seg mange rikdommer, ville man først knapt tro at de måtte ha vært betydningsfulle. Vi tufter vår fantasi på at det har levd vikingjenter som kanskje har drømt om noe annet – som har turt å tenkte tanker utover de umiddelbare føringene.

Ny start

Ideen bak det koronatidsskrevne manuset kom dem i hende allerede i 2004. Da kom det to barnebokforfattere inn døren til filmparet med ideen til «Viqueens», en historie om to vikingjenter, opprinnelig ment for langt yngre barn.

– Jeg syntes det var så fascinerende med to vikingjenter som var rebeller at jeg kjøpte rettighetene. Frem til covid lå det i skuffen. Vi ble superengasjert i historien – og tanken om hvordan nordmenn gikk fra å være ansett av omverdenen som et svært voldelig folkeferd til overhodet ikke å bli karakterisert som det i dag, sier Veslemøy Zwart.

Regissørektemannen erklærer at han elsker oppgjøret vi gjerne tar med foreldrene våre, og hvordan hver generasjon kan innebære en ny start.

– Bare tenk: Noen begynte å utveksle gaver og kultur – heller enn å slå hverandre i hodet. Vikingjentene våre kan symbolisere starten på at vi nordmenn ble et folkeferd som er godt likt over hele verden! sier han.

Lang reise

Budsjettet for «Vikingjentene» er på 73,4 millioner kroner, og parets produksjonsselskap Zwart Arbeid fikk blant annet tidlig et produksjonstilskudd på 12 millioner fra Norsk filminstitutt. Nå venter tre nye års arbeid på Gimpville og medprodusentene Oslo Post Company Megafon og Lofoten Film Collective.

Filmparet har fortsatt basen sin i USA, mens animasjonen foregår i Norge. Filmprosjektet vil gå parallelt med andre ting de gjør, blant annet som medprodusenter for oppfølgeren til Netflix-suksessen «Troll». Men Harald Zwart sier at «Vikingjentene» ligger ham ekstra nært.

– Det er en deilig historie å få fortelle, så den ligger meg nært hjertet og det vi gleder oss mest til å drive med.