Den 47. årgangen av Årbok for Helgeland er klar.
– Har du noen gang tenk over hvor mange par ullsokker og ullvotter pliktoppfyllende kvinner på Helgeland har strikket gjennom årene? I Årbok for Helgeland 2016 tegner Tor Martin Leines Nordaas et lunt portrett av Liv Bårdgård fra Bardal i Leirfjord. Vi lar henne representere de tusenvis av kvinner som i alle år har sørget for varme hender og føtter til helgelendingene, sier redaktør for årboken, Are Andersen.
Fotball uten ball?
Det er historier fra hele Helgeland i årboken, blant annet to fra Vega.
«Under krigen blei det ikke spilt fotball, i alle fall ikke på Vega, men like etter freden startet det opp. Men det var ett stort problem: Ball. Det var ikke mulig å få tak i lærball, men nevenyttige karer klarte å sveise sammen en ball av rågummi funnet på «rak». Det var forresten ikke bare baller som blei produsert av rågummi. Mange gikk også i heimelaga rågummisko.»
Slik begynner Bjarne Mørk Eidems artikkel, titulert «Fotball, fiske og Frits».
Kryptisk Vega-tittel
– Han har skrevet en historie fra Vega, om det gamle fotballaget, og fisket. Det er en artig sak om fotballen på Vegas gryende ungdom, sier Andersen til BAnett.
I tillegg har Kirsti Holand skrevet en artikkel med den kryptiske tittelen «Landbruket og det hele landstell, er overdraget fruentimmerne».
– Det er basert på en studie av Vegas befolkning mellom 1765 til 1865. Det er et poeng at det var kvinnfolka som tok seg av landbruket, mens mannfolkene var på havet å fisket, forklarer Andersen.
Geografisk og tematisk bredde
Boka er nå ute i butikkene, og teller i år 200 sider med 20 artikler fra hele Helgeland.
– En av de sterke stemmene i årets bok tilhører Mykhailo Sidelniyk fra Ukrania. Han var en av de mange krigsfangene som bygde jernbanen over Saltfjellet. Sist sommer var den 92 år gamle krigsveteranen tilbake i Norge. Det sterke gjensynet er ført i penn av Ragnar Selnes, skriver Andersen videre.
Et annet tema er navn, og Oddvar Ulvang har forsket på personnavn i Alstahaug på 1800-tallet. Harald Brygfjell skriver om landhandelen S. O. Eltran i Korgen. Tore Gleinsvåg forteller om onnearbeid på en kystgård. Ann Kristin Klausen har fulgt sporene til de første lærerinnene på Helgeland.
– Uansett blir det umulig å prioritere artiklene i ei årbok. Til det er lesernes smak for forskjellig. De fleste stopper nok først opp ved artiklene fra egen hjemkommune. Derfor legger Årbok for Helgeland stor vekt på stor bredde, både tematisk og geografisk. Årbok for Helgeland 2016 inneholder da også litt for enhver smak, mener Andersen.
