Oskar Puschmann er ansatt i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han har siden 2002 jobbet med fotodukumentasjonsprosjektet «Tilbakeblikk, norske landskap i endring.»
Han har refotografert fotografier som er tatt over hele landet i vel 20 år, totalt har det blitt over 7.000 bildepar. I 2020 ble han engasjert av Stiftelsen Vegaøyan verdensarv for å refotografere motiver tatt i Vegaøyene.
Fredag ettermiddag kommer Puschmann til Vega verdensarvsenter for å vise frem bildene han har tatt og for å holde et foredrag basert på bildeparene han har laget fra Vegaøyene.
Hektiske dager
I løpet av fire hektiske dager fra 1. til 4. september i 2020, midt under bekjempelsen av en verdensomspennende pandemi, drev Puschmann med øyhopping med fotoapparatet i verdensarvområdet. Han baserte sitt oppdrag i hovedsak på nyere bilder som er tatt av Riksantikvaren, Miljødirektoratet, men også av fotografen Anders Beer Wilse (1865–1948).
– Refotograferingens hovedprinsipp er å gjenfinne nøyaktig samme ståsted som en tidligere fotograf. I dette arbeidet hadde jeg særlig glede av Riksantikvarens bilder som viste et ganske slitent Vegaøyan i perioden 1998 - 2006, forteller fotografen.
Det var flere som hjalp ham med dette oppdraget, men han trekker i hovedsak frem verdensarvkoordinator Rita Johansen, og ikke minst Sverre Nilsen som loset ham rundt i båten fra Muddvær til Bremstein, Skjærvær, Hysvær, Flovær, Lånan, Skogsholmen, Tåvær, Store Emårsøy og til Kilvær. I løpet av fire lange dager fikk han refotografert vel 125 bilder ettersom både lysforhold og vinden spilte på lag og det lot seg gjøre å gjenskape det eksakte motivet slik det ser ut i dag.
En solskinnshistorie
Puschmann har refotografert mange landskapsbilder over hele landet. Flere steder har dyrket mark blitt nedbygd, bygninger forfalt, eller landskapet har grodd igjen. I Vegaøyene er tilstanden en helt annen.
– Da jeg var i Vegaøyene i 2020 fikk jeg fanget opp det helt unike og enormt storartede arbeidet som er gjort med å restaurere og vedlikeholde kulturmiljøer og landskap. Billedmessig viser refotograferingen en fantastisk positiv historie om hva som lar seg gjøre når både riktige folk og ressurser settes inn, mener han.
– Ville dette latt seg gjøre uten verdensarvstatusen?
– Nei, det tror jeg ikke, i hvert fall ikke så omfattende. Enkelte ville nok satt i stand husene sine, men ikke over hele linja slik vi ser nå. Jeg vil gi all honnør til øyfolket som har lagt ned en kjempejobb og det blir gøy å vise dette frem på fredag. Jeg har aldri før hatt et prosjekt der det er gjennomført så mange positive endringer, sier fotografen.
Under foredraget på verdensarvsenteret vil han også vise bilder fra andre verneområder. Han har hatt tilsvarende prosjekt på Røros, og holder også på i Geiranger og andre utvalgte kulturlandskap i Norge. Bildene viser han frem med Powerpoint, nye og gamle bilder om hverandre.
– Jeg skulle gjerne hatt med meg flere eldgamle bilder, men jeg har noen bilder av Wilse da han i 1913 var i Flovær og i Lånan. Det er artig å finne ærfuglstedene han en gang tok bilde av. Hvert bildepar er så eksakt som jeg kan få det, og jeg hadde med meg flere bilder enn hva jeg klarte å refotografere, sier Oskar Puschmann.