Og der er ikke Rock & Roll Retribution lenger noe coverband. Med tre egenskrevne låter ute på Amedias Bandwagon-nettsted har de tatt neste steg i bandevolusjonen. Brønnøybandet (vi våger oss på den, selv om de oppgir Steinkjer) har tolket godbiter fra 70- og 80-tallsrock i mange år og står på giganters skuldre når de leverer sin svenneprøve.
Og dette gikk jo bra, gutter og jenter! I hvert fall er "A-siden" "Flying monkeys" en rocker god som noen. Låten bæres av et riff som høres ut som om det kommer rett fra baklomma til Slash, mens Freddy Aspmark synger med 70-tallsfylde om "Flying Monkeys" (som ifølge Wikipedia er narsissisters hjelpere). Låten er kledelig framoverlent, rocker og river. Den vil bli et pluss på settlista til Rock & Roll Retribution. Og det er ment som akkurat det store komplimentet det er i denne sammenhengen.
De to neste sangene er ikke banebrytende rock. Men som Arne Scheie sa da han ble spurt om det er for mye fotball på TV: Kan det bli for mange bøker på biblioteket? "Shelter From the Storm" er i hvert fall velprodusert og fengende, med et refreng som det er umulig å ikke nynne med på. Produksjonen (koringene) sikrer at låten ikke slipper taket.
På "War of love" viser Øyvind Estensen nok en gang hvilken eminent rockegitarist han er. Gitarspillet er den største beholdningen på denne midt i gata-samlivsrockeren med den elegante a capella-avslutningen.
I likhet med begge de to andre sangene høres den akkurat ut som noe man kunne hatt på en kassett i bilen i de nevnte tiår. Da er nok Rock & Roll Retribution der de vil og bør være: De har med seg det beste fra sine forbilder og tar stødige skritt.
Matti Riesto
