Slik starter Halvdan Sivertsen sitt debattinnlegg i Dagbladet.

Innlegget er rettet mot samme avis sin anmelder, Øyvind Rønning. Rønning anmeldte Sivertsens siste plate, «Ennu ikke landa», til terningkast tre.

– Det motsatte

Det er imidlertid ikke terningkastet Halvdan Sivertsen reagerer på.

Rotmosk sang

Det aktuelle avsnittet av anmeldelsen lyder:

– «Idol» er ikke like vellykket. Halvdan skal sikkert være ironisk, og det kan være en vanskelig øvelse. I coveret outer han seg sjøl som en som «ikke passer helt inn i supermønsteret, for ikke å si supermonsteret». Men hvorfor gjøre seg til talsmann for den fordomsfulle generasjonen som ikke føler at de passer inn - med en sang som går Hans Rotmos utbroderinger en høy gang: «Æ blir så usikker av tusenvis som kommer hit og ser nøyaktig ut som terrorista / Æ ser nok ka dem går og pønske på, dem ønske å, så fort som faen å få mæ ned i kista». Skal vi føle oss truffet? skriver anmelderen.

– Ola nordmann på sitt verste

Sivertsen kontrer dette:

– Sangens jeg-person innehar alle disse fordommene, og er en slags Ola nordmann på sitt verste. En som samtidig avslører hvordan han mener det norske idolet skal være: Etnisk norsk, blond og glatt, vellykket og med sixpack over nybarberte baller. Rønning mener at jeg gjør meg til talsmann for denne jeg-personen, noe jeg opplever som ekstremt støtende. Dersom diktere og forfattere må innestå for sine fiktive jeg-personers holdninger og handlinger, da går vi trange kulturelle tider i møte, mener musikeren.

– Ærlig talt

Han peker også på det han mener er inkonsekvent omtale i anmeldelsen.

– Rønning trenger ikke å melde at ironi er vanskelig, han viser det veldig klart i sin forståelse av denne teksten. Han skriver jo riktig pent om min solidaritet med innvandrerne i visa «Du når ikke frem», så hvorfor i alle dager tror han at jeg skifter side i innvandrerdebatten i løpet av et og samme album? Ærlig talt, Øyvind. Hilsen Halvdan, avsluttes innlegget.