- Gikk det galt med deg?

- Ja.

Det er Isak som spør, og Inger som svarer. Vi er på låven på Oppegården på Vika, og vi er samtidig på Knut Hamsuns Sellanrå, der dramaet nettopp har utspilt seg i all sin gru. Inger har nok en gang født et barn i skjul. Hun har klart seg gjennom fødselen og gledet seg over et velskapt spedbarn helt til hun oppdager hareskåret. Så dreper hun barnet, hun kveler det og skjuler det i en liten barnegrav i skogen.

Urpremiere i 2005

Forestillingen «Markens grøde» basert på Knut Hamsun nobelprisvinnende roman fra 1917 hadde sin premiere i Harstad i 2005. Den er gripende, morsom og ikke minst, særdeles velspilt. Forestillingen er laget for å spilles på låver, der lukten av høy og følelsen av husdyrhold og gårdsdrift omgir publikum og skuespillere. Scenografien er minimalistisk. En sauebjelle illuderer en arbeidskrevende saueflokk, et nyfødt barn vises gjennom et par barnegummistøvler.

Publikum sitter på benker langs veggene mens historien utfolder seg på gulvet, noen ganger så nært at når Inger skreller poteter, havner potetskrellet i fanget eller i håret til tilskuerne. Vi følger Isak og Inger fra de møtes første gangen, han har bruk for kvinnfolkhjelp der han bryter seg en gård inne i ødemarken, og hun, med sitt hareskår, tar til takke med denne mannen og gleder seg over hvordan de får gården til å vokse. Helt til en forbireisende trekker fram en død hare foran den gravide Inger, og hun føder sitt tredje barn med samme misdannelse som hun har selv.

Grensesprengende

- Inger er et menneske som sloss. Hamsun har skildret henne med en veldig innsikt, sier skuespiller Juni Dahr. Sammen med Gard Eidsvold som Isak tar hun oss med gjennom livsløpet til nybyggerparet.

- Jeg begynte å forstå hva et hareskår kan gjøre med et menneske, og det får meg til å forsvare hennes handlinger, hele vegen fram. Jeg tror mange mennesker kjenner seg igjen i historien om Inger. Jeg tenker at Hamsun har gitt oss en innsikt. Det er interessant med mennesker som gjør feil, og hun straffes jo for det hun har gjort. Jeg synes Hamsun har gitt oss en kvinneskikkelse med masse indre motsetninger. Slik blir handlingen grensesprengende, når den viser en kvinne med så mye konflikter inne i seg, sier Dahr.

Beveget publikum

Etter forestillingen er det et beveget publikum som forlater låvebygningen på Oppegården. En eldre kvinne kommer bort til Dahr, tar henne i hånden og takker henne.

- Jeg må fortelle deg at jeg begynte å gråte. Da du fikk den tredje, sier hun. Også flere andre kommer bort og forteller at de ble svært grepet av forestillingen.

- Det er selvfølgelig utrolig flott å spille dette stykket på en låve her på Vega. Men publikum sier de kjenner seg igjen, også når vi spiller stykket i Oslo. Det er nok fordi det handler om mennesker, sier Dahr.

Dramatisering og regi var ved Yngve Sundvor, mens musikken var laget av Lars Horntveth og Tore Brunborg.