BAnett var på hjemmebesøk tirsdag og fikk en smakebit i form av "If I were a carpenter". Den har fått en personlig vri og er oversatt til "Om eg var ein slaktar".
- Det er en kjærlighetshistorie som vi identifiseres oss veldig med og føler handler om oss, og jeg var jo slakter i 20 år, sier Trond Horn.
- Jeg og Trond møttes sommeren 2011, og sang på Rootsen første gang året etter. Stemningen i Roots-teltet er bare helt fantastisk. Jeg har aldri aldri opplevd maken til en sånn varme. Så vi gleder oss veldig til fredag, sier Anita.
Når de begynner å synge kommer også lille Melodie (1 1/2) opp i hengekøyen på verandaen.
Premiere på Ylvingen
Ekteparet hadde premiere med sine norske tekster på Himmelblåfestivalen for halvannen uke siden.
- Jeg var gravid under Rootsen i de fire første årene. Så da vi sa at vi hadde en overraskelse før vi dro til Ylvingen, trodde alle at jeg var gravid igjen. Men det var altså at skulle synge på norsk, forteller Anita og ler godt.
Begge to har gått svanger med oversettelsesprosjektet i lengre tid. Det skjøt fart da Anita spurte hva Trond ønsket seg til 50-årsdagen i fjor.
- Svaret var å få oversatt to-tre låter. Det fikk jeg i en bok som startet med et nydelig kjærlighetsbrev, samt bilde av storfamilien og opptredener vi har hatt siden vi traff hverandre, og de tre oversatte tekstene. Det var den beste gaven jeg kunne fått, sier han og ser ømt bort på kjæresten.
Etter de tre første fortsatte de sammen.
- Vi har nå oversatt 13-14 låter og jobber med flere, sier Trond.
Diskusjoner underveis
Som de fleste kreative prosesser har heller ikke denne vært friksjonsfri.
- Jeg er nynorsktro, men du hadde vel kunnet tenkt seg å gå i demonstrasjonstog mot nynorsk, sier Anita og ler godt igjen.
- Det er ingen hemmelighet at vi har hatt noen "ekteskapelige diskusjoner" i prosessen, medgir Trond.
«Ring of fire» heter «Ring av flamme» og "Help me make it through the night" har blitt til "Hjølp meg gjennom natta mi.
- Kjærleik er ett av ordene Trond sliter med. Halling og brønnøyværing er ganske likt, men det er klart det finnes ulikheter, spesielt når det gjelder endinger og gamle ord, resonerer Anita.
De har hatt som mål å være så tro som mulig mot originaltekstene.
- Mange lager sine egne versjoner når de oversetter. Ett eksempel på det er "Jackson" som har for eksempel blitt til "Drammen". Vår "Jackson" heter "Vega". Vi ønsker å behandle materialet med ærbødighet og oversette så direkte og tett opp mot originalen som mulig, sier hun.
Anita har gitt ut fire album sammen med søsteren Tove Bøygard. Trond innrømmer at han er misunnelig på kona.
- Ikke så rent lite misunnelig heller, sier han, og kikker megetsigende bort på Anita.
- Så ambisjon er å kunne gi det ut dette en eller anen gang. Det kjenner jeg at jeg har veldig lyst til som en del av musikklivsverket mitt fra og med 1980-tallet, sier han.
Utslått av borreliose
Tronds alvorlige sykdom har imidlertid gjort at det har tatt tid før de var klare til å framføre sitt nye, norske repertoar.
- Jeg fikk det som til slutt har vist seg å være borreliose for to år siden, forteller Trond.
Det begynte med at han oppdaget en flått i armhulen.
- Anita fikk ikke ut hele med en gang. Tre månedere senere ble såret ble rødt og betent og jeg fikk blod i urinen, leddsmerter i bein og armer, sår vokste ut av ryggen, hevelser i kroppen og flekkvis håravfall, forteller han.
Han ble også raskt sliten.
- Han ble veldig fort utmattet og kunne plutselig sovne av midt i en samtale, forteller Anita.
På kjøkkenet gikk det ofte galt.
- Jeg har tallerkner og glass i gulvet, og har aldri knust så mye i hele mitt liv, forteller han og ler.
Konsentrasjon og hukommelse ble også rammet.
- Jeg måtte gjenta beskjeder og fortelle ting flere ganger like etter hverandre. Det var midt under valgkampen, så jeg trodde bare han var sliten, forteller Anita.
Men det var det ikke. Påsken 2016 ble han sengeliggende.
- Jeg har hatt flere runder på sykehus. Der tok de alle mulige prøver for kreft og andre ting, men fant ikke ut hva det var. Til slutt ba jeg om at det ble gjort en borreliasjekk og begge prøvene slo ut, forteller han.
Anita beskriver det som en lettelse - i første omgang
- For da visste vi jo endelig hva det var. Men så viste deg seg at sykdommen var kommet så langt at standardkuren med antibiotika ikke virket, forteller hun.
Behandlet i utlandet
Han har også utviklet en annen sykdom.
- Legene mener borreliosen har trigget spondylatritt, som er en samlebetegnelse for leddgiktsykdommer, forteller han.
Under Rootsen i fjor hadde han en opptur.
- Da testet jeg medisiner for spondylatritt, og var han i fin form i et par uker. Men jeg kunne ikke stå på den type medikamenter. Og de to sykdommene jobber mot hverandre. Leddgikten gjør at jeg bør være aktiv og aller helst trene, mens borreliosen gjør at man skal være mye i ro. Legene sier at jeg ikke må bli ivrig og ikke gå fortere enn hun på halvannet år, forteller han.
- Det viktige nå er at du ikke overanstrenger deg, fordi man mener det er risiko for at borreliose kan forårsake ME, sier Anita.
Lars Monsen er også hardt rammet. Løsningen for Trond ble å følge i hans fotspor. Kontakten ble opprettet via Trine Reins bookingdame som også arbeider for søstrene Bøygard.
- Jeg har vært i utlandet, sier han, men vil ikke utdype det.
- Det går i antibiotikabehandling og jeg har vært av gårde på flere turer siden september i fjor, og er foreløpig ferdig. Det har kostet oss 60-70.000 kroner. Det er ganske vanvittig at behandlingen ikke gjøres i Norge, sier han.
- Underrapportert
Han mener tilfellene av borreliose er underrapportert lokalt.
- Omfanget lokalt er mye større enn de lokale helsemyndigheter hevder. Det er fem hus i nabolaget her, og det er påvist boreliose i tre av dem, med svært alvorlig sykdom som følge av flåttbitt. Man skal ikke bli hysterisk, men fortsette å bruke den flotte naturen vi har. Samtidig er det viktig å sjekke seg, sier han.
Nå er han betraktelig bedre, men har ennå et stykke fram til godt, gammelt slag.
- Jeg har forsatt bein- og muskelsmerter, blir fort sliten og kan fortsatt plutselig sovne, forteller han.
Opptredenen på Himmelblåfestivalen gikk godt.
- Vi fikk veldig fine tilbakemeldinger. Det er flott at de får til en så flott festival på et sånt lite sted, sier Anita.
Men det kostet.
- Spillingen på Ylvingen og Nevernes havn forrige helg tar på. Jeg brukte hele den påfølgende uken på å ta meg igjen. Samtidig gir det meg veldig mye å spille, sier Trond.
På vei tilbake
Han var sykmeldt fra april 2015. I mars kom han tilbake til jobben på Salhus skole to dager i uken.
- Etter jul har det gått framover, men med museskritt. Målet er å være 100 prosent tilbake på jobb fra skolestart. Jeg er veldig motivert for å klare det, sier han.
Men først er det altså Rootsen som gjelder.
- Å synge for tolv, trettenhundre på hjemmebane som lokal artist er utrolig stort. Teltet er det beste med hele Rootsfestivalen, sier Trond.
Anita har både sunget og gitt ut plate på norsk sammen med sin søster tidligere.
- Den første konserten følte vi at vi kom nærmere publikum og at de lyttet mer til tekstene, sier hun.
Finpussen på de norske titlene er ennå ikke helt ferdig, forteller Anita.
"Hurt" har blitt til "Sjå på me no". Den synger Trond alene.
- Den er så sart, dyster og spesiell låt at jeg gikk et halvår og spekulerte på oversettelsen, sier han.
- Vi skal selvfølgelig også synge "Loving gift", som vi har gjort til vår sang, og oversatt til "Kjærleiksgåva", sier Anita Bøygard, med et ømt blikk på sin kjære.
BAnetts Roots-anmelder Jostein Pedersen trillet en blank sekser på terningen i fjor.
Hyllet kjærligheten