En stor brigade i en liten hær

Etter å ha snakket om at man er like mye veteran om man akkurat er ferdig med førstegangstjenesten som om man deltok i Tysklandsbrigaden, gikk han over til å snakke om hærens rasjonale.

– Norge har én enhet som er i stand til å forsvare territorium i en viss periode. Ikke alene, men i en periode, i visshet om alliert hjelp. Men den allierte hjelpen er avhengig av at vi trår til selv, innledet han.

Berli fortalte at han ofte hører kritikk av brigaden som «treg» og «gammeldags». Dette avviste han.

– Jeg har aldri vært i en avdeling med så mange myter. Den hevdes å være treg og gammeldags, og det motsier jeg. Brigaden vi har er veldig god. Jeg har sett mange utenlandske enheter. Derfor vet jeg det. Vi har et etterslep vi holder på å gjøre noe med, brigaden er normalt stor i internasjonal sammenheng, og blir veldig stor når hærresserven kommer inn. Da blir vi 6500. Problemet er ikke størrelsen eller kvaliteten, en av utfordringene til Hæren er størrelsen på Hæren, fordi vi bare har en brigade. Vi har dessuten to vaktstyrker, Hans majestet kongens garde og grensevakten.

«Alle» bygger opp landstyrkene

Det er likevel Brigaden som har «alt».

– Den har panser, artilleri, det vi mangler nå er kampluftvern, og det får vi. Vi har heller ikke dedikert helikopter, men har helikopterstøtte fra 339-skvadronen, la han til.

Utfordringen med en liten hær kommenterte han slik, med et Napoleon-sitat:

– Krigen favoriserer de store bataljoner over de små, humret han.

Han håper derfor at den nye ordningen kan gi Hæren økte reserver.

– Våre nærmeste vestlige allierte bygger opp sine regulære landstryker og bygger opp og moderniserer sine mekaniserte styrker. Det samme gjelder Sverige og Russland.

Norge strategisk viktig

Han pekte på at det er litt ubehagelig å diskutere krig i Norge.

– Det er litt fjernt. Krig er som det alltid har vært, stygt og jævlig. Dessuten er mye av planene graderte, og er vanskelige å snakke om, men man kan si en del. Er det noen realistisk trussel mot Norge? Tenker vi om ett år, fem år, ti år, tyve år? Hvor mange forutså det som skjedde de siste tiårene siden for eksempel i 1989? spurte han.

Norge har helt siden 1940 vært en del av et større stormaktsspill. Dette berørte Berli slik:

– For stormaktene var Norge under andre verdenskrig og den kalde krigen viktig på grunn av maritim strategi. Det er norsk landterritorium også i dag. Skal du kontrollere Barentshavet bør du kontrollere Finnmark. Russland har omtalt Norge som et permanent hangarskip, sa han.

Han stilte deretter spørsmålet om fremtidens trusler ikke ville være cyber-trusler, irregulære, og terrorisme, såkalt asymmetriske?

– Jo. Men det ene utelukker ikke det andre. Faren for regulær krig er liten, men konsekvensen om det skulle skje er dertil større, poengterte han.

– Vi bestemmer i Norge

Brigaderen gikk deretter inn på hva formålet med brigaden er.

– Vi bestemmer i Norge. I det øyeblikket politiet mister kontroll eller ikke kan kontrollere noe, hva er apparatet myndighetene kan sette inn? HV? Hæren? Spesialstyrker? Missiler? spurte han.

– Det skal noe til før du som norske myndigheter slipper bomber på egen jord. Du må ha noe imellom. Og når politiet er arrestert, HV er jaget bort, da må vi ha en landmakt som ikke lar seg jage vekk så lett.

Norges strategi er å avskrekke og å berolige. Avskrekking handler om å nekte andre land å operere i Norge, og å straffe slik aktivitet.

– Du kommer ikke unna med noe som Krim. Det er å nekte. Det er HV som møter det, deretter hæren.

Å straffe handler om å gjøre det kostbart å angripe Norge. Man må påføre tap. I hovedsak skjer dette med sanksjoner samt politiske og diplomatiske midler, ikke krig.

– NATOs evne til å straffe handler om bomber og missiler, og til syvende og sist atomvåpen. Let's face it, avskrekking i NATO når helt dit. Men premissene for å straffe i militær sammenheng er interessant. Norge har ikke evne til å straffe. Militær avskrekking fra norsk side er først og fremst knyttet til gjengjeldelse og avstraffelse med konvensjonelle stridshoder, sa han.

Å berolige er for øvrig minst like viktig, og handler om å ikke oppfattes som en trussel for fremmed makt, og å unngå provokasjoner.

Målet er hele tiden å ikke havne i krig.

– Vi vinner jo om vi ikke kommer i strid. Noen vil si systemet under Den kalde krigen var bortkastet siden det ikke ble brukt. Men hvorfor ikke snu det? Vi lyktes. Vi slapp å bruke det.

– Vi trenger nye kampfly

Hvordan vil fremtidens krig være? Berli mener at alle konflikter er annerledes, men viste også til Atlantic Council som mener at krigene i Libanon, Afghanistan, Irak, Georgia, Syria og Øst-Ukraina er representative for fremtiden. Men hvilke våpen trenger vi? Norge har vedtatt å kjøpe ny kampfly med både jager- og bakkeangrepskapasitet, av typen F-35 fra USA. Kostnaden av disse flyene har møtt betydelig kritikk, og en del kritikere har stilt spørsmål ved om de utarmer Forsvarets budsjetter for bakkestyrker.

– Vi trenger nye kampfly. Vi trenger våpnene de kan levere. Vi trenger marinen. Men det er bare landstryker som kan kontrollere land. Missiler løser ikke konflikter alene. De trenger mål.

Han viste til et krigsspill fra Rand corporation i USA der russerne går inn i Baltikum, og på kort tid overkjører bakkestyrkene slik at de tar kontroll på hovedstedene.

NATO får to alternativ. Akseptere tapet, med de konsekvensene det får. Eller et kostbart motangrep som kan eskalere til atomkrig.

– NATO svarte med luftstyrker. Men de måtte verne egne luftbaser og ble passive. Fordi de ikke hadde landstryker som tvang frem mål. Noe av det jeg må gjøre er å tvinge frem mål. De som ikke har gjort dette før, de vet ikke det. I kampen mot IS har allierte gjennomført 20.000 luftangrep, og russerne har gjennomført 20.000 luftangrep. Totalt har de sluppet 70.000 bomber. Men det er ingen robuste bakkestyrker som kan utnytte det.

Møtte USAs forsvarsminister

Berli har deltatt i et masterstudium i fremtidig krigføring, hvordan man skal tenke om krigføring med ny teknologi, hos US Marine Corps (USCM) i USA. Der møtte han general James «Mad Dog» Mattis. Mattis er i dag USAs forsvarsminister.

– Marinekorpset hadde utviklet et nytt konsept, med lette styrker som var spredte og lette å operere med. Noen spurte hvordan de gjorde det med logistikk. Da svarte Mattis:

«Det trenger dere ikke bry dere med. Dette er bare et konsept vi fant på for å motvirke «armchair generals» som tror de kan fjernstyre bakkeenheter i strid».

For øvrig deltok brigaden i en øvelse, Bold Quest 2015 i Texas. Der øvde man på interoperabilitet, altså samarbeid mellom våpensystemer.

– Amerikanerne ble så imponerte at de kalte oss verdensledende i interoperabilitet, fortalte Berli.

Vi taper om vi står alene

Om Norges avhengighet av alliertes hjelp var brigaderen tydelig. Norge trenger allierte for å forsvare seg.

– Vi er avhengige av støtten. Vi taper om vi står alene, vi vinner om vi ikke kommer i strid.

Men hva kreves for at vi skal få hjelp?

– Vi må slåss. Vi må slåss for eget land. Det første vi får hjelp med vil være luftstyrker. Helt til sist bakkestyrker. Vi må stille med soldater på bakken. Plutselig er det noen som har tatt kontroll på tårnet på en flyplass eller en politistasjon. Vi må kunne stanse det, om nødvendig med krig.

Åpnet for spørsmål

Brigader Berli ble også spurt om toprosentsmålet, som innebærer at NATO-land skal bruke minst to prosent av statsbudsjettet på forsvar. Norge bruker i dag 1,6 prosent. Han understrekte at det ikke er hans rolle å ta stilling til politiske spørsmål, men teoretiserte om betydningen av en slik økning.

– Om vi øker fra 1,6 til 2,0 er vel det 13 milliarder kroner. Brigaden min har to milliarder kroner i budsjett. Hæren har fem milliarder. Om vi i Forsvaret fikk 13 milliarder mer åpnes det nye muligheter, svarte han.

En annen spurte om tunge investeringer i ubåter kampfly og patruljefly, som ifølge kritikere vil ta penger fra landmakten.

– Jo, nye våpensystemer koster penger. Det er en utfordring for alle våpengrenene. Mens det går an å gjøre grep, er det ikke min oppgave å prioritere forsvarsbudsjettet. Den gamle mob-hæren ble avviklet med god grunn. Vi levde lenge på Marshall-hjelpen med en stor hær. Vi hadde ikke penger til å modernisere. Hva angår kampfly må vi ha gode kampfly for å være relevante.

Provoserer Norge Russland?

Et annet spørsmål var om norske militærøvelser i Finnmark er provoserende for Russland.

– Vi har langt mindre styrker og lengre fra grensen enn russerne. Vi ser ikke at dette skal være provoserende. Så har vi øvd med allierte der, det er det nye. Hva russerne mener om det er en annen sak, men det kan sikkert brukes til propaganda. Det er viktig for Norge å vise at vi kan øve i hele Norge. Samtidig er det sikkert ikke så lurt å øve rett på grensen.

President Tore Kulsli i Brigadeveteranforeningen fortalte så om foreningen.

– I Nord-Trøndelag arrangerer man turer til brigaden hvert år de siste tretten årene. Om noen herfra vil væte med i år skal de få lov til det, sa han.

Om hvordan en veteranforening bør organiseres sa han:

– Det viktige er historie og tradisjoner. Man bør også ha en del møtevirksomhet, det er viktig. Det er også artig å se så mange, sa han.